Folkestad forlanger minst 4 prosent

– Utdanningsgruppene i offentlig sektor sakker stadig akterut i forhold til privat sektor. Forskjellene ligger på 100.000 eller mer, sa Folkestad på gårsdagens tariffkonferanse i Unio.

– Dette er ikke dagen for å synliggjøre konkrete krav. Noen forbund har spilt ut tall. Det virker mobiliserende. Men tallfesting av kravene vil jeg overlate til forhandlingsutvalgene å ha ansvar for når den tid kommer, sa han.

Han tror ikke på at det er mulig å ta alt i ett jafs, men sa klart fra at lønnsforskjellene mellom ansatte i privat og offentlig sektor ikke kan fortsette å øke.
– Vi må få en vid tolkning av frontfaget. Det betyr at funksjonærenes forventede lønnsvekst må telle når det skal forhandles om ramme og profil for vårens tariffoppgjør. Våre medlemmer må få en lønnsvekst på linje med industrifunksjonærer, sa han.

Med frontfaget menes det at de ansatte i konkurranseutsatte næringer i privat sektor skal legge rammene for tariffoppgjøret. Dette er det enighet om på arbeidsgiver- og arbeidstakersiden.

Mange uløste oppgaver
Folkestad forberedte som vanlig medlemmene sine på at myndighetene, NHO og andre arbeidsgiverorganisasjoner vil komme til å forlange moderasjon. Til dem som mener lønnsforskjellene må løses lokalt, sa han at de umulig kan ha forstått de utfordringene arbeidstakergruppene i offentlig sektor står over for.
– Vi må ha andre virkemidler, særlig til kvinnedominerte grupper i offentlig sektor, sa han.

Til grunn for lønnsoppgjøret ligger blant annet beregninger fra Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene ledet av Øystein Olsen i Statistisk sentralbyrå. Folkestad la også til at det er spådd en vekst i konsumprisindeksen på 2 prosent fra 2005 til 2006. I tillegg er det inngått et forpliktende inntektspolitisk samarbeid mellom regjeringen og representanter for hovedsammenslutningene i arbeidslivet på arbeidsgiver- og arbeidstakersiden.

– Våre grupper vet at renten må holdes nede og at altfor mange er uten arbeid. Samtidig har vi mange uløste oppgaver der det mangler folk med nødvendig kompetanse. De som er i arbeidslivet mangler også tid til å gjøre oppgavene sine, sa Folkestad.

Han vil ha mer fokus på forsknings-, nyskapnings- og næringspolitikk. Han vil ha øynene opp for offentlig sektors betydning for næringslivet.

Godt forberedt
Unios hovedkrav er en heving av lønnsnivået for utdanningsgruppene i offentlig sektor, samt spesielle lønnstiltak for kvinnedominerte grupper.
– Vi har forberedt oss i månedsvis nå, både i Unio og i forbundene. Lønnssystemer og penger har vært drøftet. Det er enighet om at noe må gjøres, understreket han.

Folkestad ga klar melding om at Unio kommer til å kjempe for pensjonsordningene. Han vil slåss for å beholde både avtalefestet pensjon (AFP) og særaldersgrenser.
– Regjeringen har invitert til inntektspolitisk samarbeid. Det vil Unio også ha. Og de skal være likeverdighet mellom partene, understreket Unio-lederen.

Han ønsker seg langtidsplanlegging fra myndighetenes side og minnet om at det tar lang tid å utdanne kompetent personell. Bedre studiefinansiering er ett slikt langsiktig tiltak.
Folkestad vil at myndighetene skal gjøre det lettere å studere på heltid. Han ser dessuten gunstigere studielån som et virkemiddel for bedre gjennomstrømning i høyere utdanning.

Arbeidstid
– Når det gjelder arbeidstid kommer forbundene til å gå inn i det med ulik tyngde i tariffoppgjøret. For lærerne blir arbeidstid et viktig spørsmål innenfor kommunesektoren. Et annet tema blir åpningstider og tilgjengelighet. Arbeidstidsreduksjoner er også på dagsordenen. Dette kan være en måte å ta ut produktivitetsveksten på, sa Folkestad.

Han understreket at Unio støtter regjeringens forsøk med 6-timersdag.
– Vil gjerne ha mer fleksibilitet, men basert på kollektive avtaler. Dessuten må vi holde fast ved likestillingsperspektivet, sa han.

Han gikk til angrep på lederlønninger som stadig øker, og ulike bonusordninger og sa klart at slike ordninger gjør det umulig å forvente at offentlig ansatte skal tenke moderasjon.

Folkestad varslet at Unio vil kreve et generelt tillegg med prosentvise krav for å sikre et visst nivå på grunnlønnen. Så kommer tillegg for de ulike gruppene. Samtidig understreket han at Unio ikke vil gå med på å forringe AFP og at skoleverkets arbeidstidsavtale skal forsvares.

Kamp på alle arenaer
– Vi får høre at lav lønn for akademikere medvirker til bra til norsk konkurranseevne. Men hvor dårlig skal det lønne seg å ta lang utdanning og så jobbe i offentlig sektor? Det finnes knapt noen forskningsnasjon som betaler sine forskere så dårlig som Norge. Mange forskere tjener under 350.000 kroner i året, sa Folkestad.

Han spurte også retorisk om hvorfor de som jobber med og for folk, tett innpå folk, skal lønnes så dårlig.
– Det er urettferdig. Dette handler om politisk ansvar, sa Folkestad engasjert.

– Når vi skal bygge velferdssamfunnet videre står utdanning sentralt. Tenker ansvarlige myndigheter på det, vil det gi uttrykket kollektiv fornuft et enda bedre innhold. Vi skal være offensive og ansvarlige. Kampen for en bedre lønn må kort og godt føres på alle mulige arenaer. Jeg ønsker forhandlingslederne lykke til, avsluttet han.