Dette står KS-striden om
I arbeidstidsdrøftingene hadde ikke Kommunenes Sentralforbund (KS) noe annet å gi Utdanningsforbundet enn forverringer. Under drøftingene var lærernes leseplikt og tilstedeværelsesplikt de to viktigste stridsspørsmålene.
Derfor gir Utdanningsforbundet strykkarakter til KS og Oslo kommune i den første prøven som ny arbeidsgivermotpart for 100.000 lærere og skoleledere.
KS vil at lærerne på barnetrinnet skal være 65 timer mer per år på skolen enn Utdanningsforbundet er villig til å gå med på, 140 timer mer på ungdomstrinnet og henholdsvis 98 og 173 timer i yrkesfag og allmennfag. Det var disse differansene som førte til bruddet i drøftingene.
Leseplikt
KS´ ufravikelige krav er at lesepliktavtalen skal fjernes fra 2006. Utdanningsforbundet er enig i at lesepliktavtalen må endres og tilpasses dagens og morgendagens skole. Men Utdanningsforbundet vil at det skal skje gjennom en prosess der det blir bygd på erfaringene fra forsøk med nye arbeidstidsordninger.
Etter at partene ble enige om en formulering om å skyve lesepliktforhandlingene fram til 2006, kom KS med et nytt ufravikelig krav om hvor stor del av årsverket lærerne skal være på skolen: 1365 timer i grunnskolen og 1248 i videregående opplæring. Oslo kommune krevde 1500 timer for alle.
Tilstedeværelse
Utdanningsforbundet var villig til å godta en økning i tilstedeværelsesplikten som er lik alternativ 1 i forsøkene med arbeidstid (dagens tilstedeværelsesplikt i parentes): 1300 (1175) timer på barnetrinnet, 1225 (995 - 1135) timer på ungdomstrinnet, 1150 timer i yrkesfag og 1075 timer i allmennfag (809-1081). Denne modellen har fungert godt i forsøkene.
Etter gjeldende avtale skal lærere på barnetrinnet være fra 1175,5 - 1185,5 timer, ungdomstrinnet 995,5 - 1135,5 videregående skole 809,5 - 1081,5.
(De ulike summene for de ulike skoleslagene skyldes ulik leseplikt).
