«Regjeringens politikk betyr små muligheter for å bedre tjenestetilbudet på utdanning»

• Følg Utdanning på Facebook og Twitter

Arbeidsledigheten i Norge er på vei opp. Vi må tilbake til 1993 for å finne høyere ledighetstall. Store skattelettelser er feil medisin, nye lettelser i formuesskatten eller selskapsskatten gir liten sysselsettingseffekt og dårlig fordeling. Bruk handlingsrommet i finanspolitikken for å skape nye arbeidsplasser i privat og offentlig sektor.

Konjunkturnedgangen har vart i godt over ett år, med kraftig nedgang i petroleumsinvesteringene som den viktigste drivkraften. Ekspansiv finanspolitikk og en betydelig svekkelse av krona har motvirket nedgangen noe. Den kraftige økningen i antall asylsøkere vil isolert sett også trekke veksten noe opp på kort sikt.

I tiåret før oljeprisfallet var veksten sterkest i oljerelatert virksomhet og i fylker med mye aktivitet knyttet til olja. SSB spår i sine siste prognoser at vi vil få en forsiktig konjunkturoppgang fra andre halvår 2016, at ledigheten vil nå en topp på 4,6 prosent i år – tilsvarende 129.000 helt arbeidsledige, og at ledigheten i 2017 og 2018 bare vil gå svakt ned til tross for at veksten i fastlandsøkonomien ventes å ligge nær trendvekst i 2017 og 2018.

For optimistiske anslag

Flere varsler om oppsigelser og permitteringer på nyåret og svakere privat forbruk kan tyde på at disse anslagene kan være for optimistiske. Vekstanslagene må også ses i lys av befolkningsveksten som fortsatt er meget høy. Det krever i seg selv høyere vekst enn i en økonomi med stagnerende befolkning som er tilfelle i mange europeiske land.

I den økonomiske politikken har vi nå flere valg. Regjeringen velger, uten særlig motstand fra opposisjonen eller de fleste økonomiske miljøer, å la lavrentepolitikken gjøre mesteparten av jobben.

Fortsatt lav rente er også i manges øyne den beste måten å hindre en kronestyrking som kan ta bort eller fjerne den betydelige forbedringen av konkurranseevnen vi har hatt etter oljeprisfallet. Kronesvekkelsen har vært viktig for våre tradisjonelle konkurranseutsatte næringer som eksportindustrien og reiselivsnæringa. Vi har derimot ingen garanti for at krona ikke styrker seg igjen. I SSBs prognoser anslås det at krona styrker seg i både 2017 og 2018.

Bedre med økte utgifter enn lavere rente

Unio mener på denne bakgrunn at den økonomiske politikken må innrettes slik at finanspolitikken får større alburom framfor pengepolitikken. En mer ekspansiv finanspolitikk gir større rom for målrettede omstillingstiltak mot næringer som kan vokse og mot kommuner og fylker som trenger stimulans.

Når vi ser hvor ulikt oljebremsen rammer de forskjellige delene av landet, må politikken være mer treffsikker. Vi trenger en sysselsettingspolitikk som er langt mer offensiv. Bruk av det økonomiske handlingsrommet på store skattelettelser gir liten sysselsettingseffekt og er lite treffsikkert. En mer målrettet bruk av finanspolitikken for å styrke offentlige investeringer og offentlig tjenestetilbud, vil gi langt større effekt og flere arbeidsplasser både i privat og offentlig sektor.

Kommunesektoren må få en mer sentral rolle i kampen mot den økende arbeidsledigheten. Regjeringens politikk innebærer fortsatt en meget stram kommuneøkonomi med små muligheter for å bedre tjenestetilbudet på kjerneområdene utdanning, helse og omsorg. Mange av tiltakene bør derimot være av midlertidig karakter. En slik politikk vil redusere behovet for ytterligere rentenedsettelser fra Norges Bank.

Med regjeringens politikk øker faren for finansielle bobler og økt gjeldsoppbygging i husholdningene. I nysalderingen av statsbudsjettet for 2015 anslås det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet (oljepengebruken over statsbudsjettet) som andel av trend-BNP for Fastlands-Norge å øke med et halvt prosentpoeng.

Oljepengebruken utgjør 2,6 prosent av oljefondet ved inngangen til 2015. Det vedtatte finanspolitiske opplegget for 2016 anslås å være noe mer ekspansivt og oljepengebruken som andel av trend BNP vil øke noe mer enn i 2015. Unio mener at denne stimulansen likevel må karakteriseres som beskjeden sysselsettingsutfordringene tatt i betraktning.

Skattelettelser virker dårlig

Unio mener 2016-budsjettet skulle hatt en kraftigere finanspolitisk stimulans og en annen innretning med mindre vekt på skattelettelser og mer målrettet innsats for forskning, kompetanse, omstilling og jobbskaping.

Når det vedtatte budsjettet ikke ventes å virke godt nok på sysselsettingen, bør Revidert budsjett brukes til å foreslå en ny tiltakspakke. Unio har tidligere foreslått en rekke tiltak som kan øke sysselsettingen med inntil 20 000 arbeidsplasser, blant annet gjennom lavere arbeidsgiveravgift for gründerbedrifter og oppstartsselskaper, samt økte offentlige utgifter som vil gi økt privat og offentlig sysselsetting. Mange av tiltakene bør være av midlertidig karakter.

Skattelettelser i f.eks. formuesskatten og selskapsbeskatningen bør droppes til fordel for mer målrettede tiltak for omstilling, vekst og sysselsetting eller lettelser i arbeidsgiveravgiften for nyetableringer og gründerbedrifter. Det vil gjøre det billigere for virksomhetene å holde på ansatte og sysselsette flere.

Det bør brukes opp mot 15 milliarder kroner på målrettede tiltak i privat og offentlig sektor. Det vil kunne gi 20 000 flere arbeidsplasser. Det er ikke mangel på oppgaver. Utfordringene står i kø. Pengene hentes dels i oljefondet, dels ved å reversere deler av de skattelettelser som er gitt. Mange av tiltakene bør vurderes allerede i Revidert budsjett for 2016.

Unios tiltakspakke for kvalitet, kapasitet og kompetanse

• Tiltakspakke for ungdom og langtidsledige, 3000 flere plasser i de ordinære arbeidsmarkedstiltakene, fordelt over revidert nasjonalbudsjett og 2017-budsjettet, tiltaksplasser for flyktninger må komme i tillegg

• Flere læreplasser

• Sterkere krav om at offentlig sektor inngår lærekontrakter

• Opprusting av idrettsanlegg og bygging av flerbrukshaller og kunstgressbaner

• Styrking av de frie inntektene i kommunene med 2 mrd. kroner ut over det som trengs for å dekke demografiske utgiftsbehov, økte pensjonsutgifter mv. Noe av økningen bør komme Revidert budsjett. I tillegg kommer midler til ekstraordinært vedlikehold

• Kvalitetsheving av offentlige tjenester, gjennom tilsetting av flere kompetente medarbeidere

• Vedlikehold og opprusting av offentlige bygg, barnehager, skole, universiteter og høgskoler

• Krav om tarifflønn, skatteattest og læreplasser for offentlige innkjøp

• Omstillingspakke gjennom Innovasjon Norge for grønne arbeidsplasser

• Universitet og bedrifter som samarbeider om konkrete innovasjonsprosjekt som kan øke produktiviteten/skape nye arbeidsplasser skal stimuleres særskilt

• Styrket forskningsinnsats både i UH-sektoren og i næringslivet

• Særskilte insentiv til gründere og oppstartsbedrifter, f.eks. fjerning eller redusert arbeidsgiveravgift de første fem årene

• Tiltak rettet særskilt mot maritim sektor, bl.a. bygging av nye miljøvennlige ferger

• Program for prosjektering av brønnplugging, selve jobben og kostnadene tas av oljeselskapene

• Styrking av arbeidsdelen i NAV bl.a. gjennom tiltak i egenregi

• Trappe opp kampen mot tapte inntekter som følger av svart økonomi, særlig må politi og skatterevisjon få nødvendige ressurser/kompetanse

Erik Orskaug er sjeføkonom i Unio