Tar oppgjør med Djupedals lekeskole

– Jeg er ikke overbevist om at hovedeksponenten for ”lekeskolen” – Sosialistisk Venstreparti og herr Djupedal – er best til å ivareta denne reformen videre. Venstre skal ligge frampå og sørge for at han ikke slipper unna de store kravene som nå må stilles i skolepolitikken, sa partilederen i landsmøtetalen sin i dag.

En selvsikker Sponheim vil spille på skuffelse over regjeringas skolepolitikk. Den muligheten skal han utnytte til å gjøre Venstre til skolepartiet.

– Når skolepolitikk skal diskuteres i valgkampen i 2007 og 2009, skal det ikke være mulig å komme unna Venstre. Det er nemlig vi som har løsningene for den moderne skolen. En politikk som bygger på respekt for kunnskap og likeverd, sa Sponheim da ha varslet et oppgjør med kunnskapsminister Øystein Djupedals (SV) lekeskole.

– Skolen skal ikke først og fremst være et sted å trives med lek og moro, men et sted hvor begrepene ”kunnskap” og ”dannelse” er de viktigste rettesnorene og hvor det er arbeidsro i klasserommet. Vi kan ikke være bekjent av en skole hvor altfor mange ikke har tilstrekkelig basisferdigheter i det aller mest elementær: Skriving, lesing og rimelig enkel matematikk, sa Sponheim.

Han beklaget at respekten for faglighet og kunnskap er blitt svekket gjennom mange år i norsk skole, og han vil ikke godta at Norge blir svekket som kunnskapsnasjon. Han viste til at landet er blitt kåret til en middelmådig skolenasjon i internasjonale undersøkelser.

Mer spesialisert lærerutdanning
Med nye nedslående beskrivelser av lærerutdanninga, varslet han at Venstre vil legge om lærerutdanninga.
– Den tid bør snart være forbi at de fleste lærere utdanner seg til allmennlærere. Det er helt nødvendig å legge om lærerutdanningen, slik at de fleste spesialiserer seg og fordyper seg i de fagene de skal undervise i, sa Sponheim.

- Ikke lærernes skyld
Selv om han tok til orde for at skolen skal få bedre lærere, presiserte han at han ikke gir lærerne skylda for dagens situasjon i skolen.
– Men vi må erkjenne at det stilles sterkere krav til læreren i dag enn det har gjort noen gang tidligere.

Derfor vil Sponheim styrke lærernes etter- og videreutdanning.
– Venstre gikk jo til valg på å bruke 3 milliarder kroner i denne stortingsperioden på økt kompetanse hos lærerne. Dette vil vi videreføre gjennom blant annet å gi dem rett til et såkalt kompetanseår. Et år hvor lærere kunne få fri med lønn for å ta etterutdanning eller permisjon for å arbeide et annet sted og få økt realkompetanse.

Finsk forbilde
Sponheim viste til at den finske skolen er helt i verdenstoppen både når det gjelder faglig nivå, kunnskapsforståelse og basisferdigheter.
– Forklaringen på den finske suksessen er like enkel som den er logisk. Kunnskapsrike, faglig sterke lærere som av myndighetene har fått stor frihet til å tilpasse undervisningen til de behovene den enkelte eleven har, sa Sponheim. Han viste til at situasjonen er motsatt i Norge.

– Lærerne roper varsku om en presset og vanskelig arbeidssituasjon. Rigid byråkrati, økende administrative byrder, mer og mer tvunget lesetid og stramme tidsrammer kjennetegner hverdagen. Dette kombinert med en skolepolitikk som har hatt form, og ikke fag som ideal har Norge valgt helt andre virkemidler enn Finland. Finland har nemlig valgt Venstres, avsluttet han omtalen av skole i landsmøtetalen.

Inviterte Djupedal til Finland

I et innlegg i debatten inviterte Venstres skolepolitiske talsmann Odd Einar Dørum utdanningsministeren til felles studietur til Finland.

- Matkusta kanssamme suomeen, eller reis med oss til Finland, sa Dørum fra talerstolen.
- Jeg mener Norge har mye å lære av det løftet Finland har gjort for sin skole. Derfor tror jeg både jeg og utdanningsministeren har mye å lære av en felles studietur til vår nabo, sa Dørum.

Angrep de rød-grønnes retorikk
Sponheims landsmøtetale var et sterkt angrep på det partilederen kalte Stoltenbergregjeringas retorikk. Han viste til et innlegg i Dagens Næringsliv 2. mars i år hvor Utdanningsforbundets leder, Helga Hjetland, skrev at den nye regjeringen har et vakkert syn på offentlig sektor, og at hun forutsatte at vi skulle merke skiftet vekk fra markeds- og konkurranselogikken. ”Det er som å komme hjem.”

– Når jeg lesere sånn, blir jeg veldig fristet til å replisere med Hallo i ukens:
Det er alarm. På vegne av vanvittig mange, fleipet Sponheim. Han la til at han også var for mer fellesskap.

– Men det betyr ikke at jeg ønsker meg en større teknisk etat i Ulvik Herad. Det er bokstavelig talt ikke å komme hjem. Når vi sosialliberalere tenker på fellesskap, er det frivillige sektor, det utvidete familiebegrep, venner og sosiale treffpunkt vi tenker på – ikke på om søppeltømmingen foretas av kommunalt ansatte eller ikke. Det er det sosialliberale fellesskap vi må ha mer av og så må vi samtidig ha en bedre næringspolitikk for å sikre velferden.

Dette henger sammen og står ikke i motstrid til hverandre slik Regjeringen hevder i sin forenklede retorikk, sa Sponheim. Han stemplet regjeringas fellesskapsretorikk for bare å bety at mer skal være statlig eller kommunalt, noe som både er en gammeldags og en feilslått politikk.