Tanker etter muntlig eksamen

Jeg har i år hatt min første erfaring med muntlig eksamen på 10. trinn etter ny ordning. Sjelden har jeg sett større engasjement og intens innsats fra elevenes side de to døgnene de hadde til å forberede seg. De var blitt innprentet viktigheten av de tre kompetanseområdene (faglig, sosial, metodisk), om å overholde tidsramma på 20 min., og oppmuntret til å bruke flere hjelpemidler.

Jeg var stolt av mine engelskelever som frimodig holdt foredrag om sine emner, understøttet av musikkinnslag på cd, fint utformede lysark og flotte powerpoint-presentasjoner som jeg visste de hadde jobbet mye med. Mange av mine elever hadde valgt å ta prøven individuelt. (Det viste seg at de tjente på det: De få som gikk ned i karakter - i forhold til standpunkt - var av dem som var sammen med andre. Resten ble stående eller gikk opp).

Sensor la naturlig nok mye (mest?) vekt på den språklige kompetansen (evne til kommunikasjon, flyt, ordforråd, uttale). Jeg er enig i at dette må være det viktigste i en fremmedspråkprøve.  Elevene hadde øyekontakt med faglærer (meg), som de hadde blitt instruert til, men jeg opplevde at sensor til tider ikke så på eleven eller det visuelle eleven hadde med i sitt framlegg, men var opptatt med papirer og notater.

Noen av mine elever ble ferdig med sin presentasjon lenge før de tilmålte 20 min. Jeg brukte da resten av tida til å samtale om det aktuelle emnet. Dette ga ikke negative utslag på karakteren, heller tvert i mot. Mange ble mer avslappet og naturlig, og snakket bedre engelsk.

I ettertid har jeg fundert på følgende (spesielt med tanke på engelsk, og dersom jeg selv skal være sensor): Hvor stor vekt skal/bør det legges på hver del av presentasjonen? Hvor viktig er det at tidsramma blir holdt? Hvor viktig er det at eleven bruker ulike hjelpemidler? De fleste elevene hadde lagt ned utrolig mye arbeid i dette. Hvilken "praksis" blir fulgt rundt om på skolene?

Dette tror jeg kan være lurt å få avklart før neste omgang. Når vi nå en gang har fått en ny eksamensform å forholde oss til, med klare krav til innhold/utførelse, er det av stor betydning at man har noenlunde samme retningslinjer i vurderingen. (At det ble atskillig mer arbeid for faglærerne med denne eksamensformen, er en annen debatt!)

Håper mange ungdomsskolelærere vil dele sine erfaringer rundt muntlig eksamen med Utdannings lesere!
 
(Redaksjonen kjenner innsenderens identitet.)