Storverk om personligheten Scharffenberg

• Dokumentarforfatteren Espen Søbye gjør i høst ferdig boka ”En mann fra forgangne tider.
• Overlege Johan Scharffenbergs liv og virke 1869-1965.
• En arkivstudie”. Den står på forlaget Oktobers høstliste.

Søbye forteller til Utdanning at han har arbeidet med boka 6-7 år, og den vil bli på omkring 1000 sider.

– Det har vært et vanskelig arkivarbeid med boka. Scharffenberg arbeidet ved flere psykiatriske sykehus, og han var rettspsykiater i 45 år. I flere store kriminalsaker var han involvert i den sammenheng. Hans faglige erklæringer kunne være flere hundre sider.

– Er noen av disse kjente saker?

– Jeg kan nevne Rottenikken, skoggangsmannen som det ble jaktet intenst på. I Hetlesaken i 1909 var far og sønn anklaget for å ha tatt livet av en nabo. Her var Scharffenberg psykiatrikyndig, og de to antatte gjerningsmennene ble dømt på indisier – den første drapssaken i Norge der noen ble dømt skyldig på grunnlag av indisier.  (Vi kan nevne at de to ble frifunnet i 1943, da var faren død.)

Søbye trekker også fram Købersaken fra mellomkrigstida, der ei kvinne drepte sin far, muligens i en transe. En annen forfatter, Ivo de Figueiredo kommer i høst med bok om denne siste rettsaken.

Merkesaker

– Har det vært vanskelig å få adgang til de arkiver du har ønsket å se?

– Nei, alle offentlige arkiver har stilt sitt materiale til min disposisjon. Spesielt vil jeg nevne det gode samarbeidet med Nasjonalbibliotekets håndsskriftssamling, forteller Søbye.

Scharffenberg var avholdsmann, og han var en foregangsmann i totalavholdsarbeidet i Norge. Han var en sterk talsmann for totalforbudet for brennevin som ble innført i 1916 – det ble opphevet i 1927.

Scharffenberg er også kjent for at han ivret for eugenikk, det vi kunne kalle rasehygiene. De med de dårligste genene burde etter hans mening ikke få barn, i den kategorien kom tatre, åndssvake, alkoholikere og tyver.

Vi spør Søbye om disse synspunktene gjorde at Scharffenberg søkte i retning av NS.

– Det er jo nærliggende å tenke slik, men han var Tranmæls mann, og han skrev i mange år kronikker i Arbeiderbladet. Scaharffenberg mente at det begrepet han brukte, slektshygiene, var noe annet enn nazistenes rasehygiene. Det siste hadde etter hans mening ikke noe med vitenskap å gjøre.

Søbye har tidligere skrevet bøker som har fått stor oppmerksomhet, nevnes kan ”Kathe, alltid vært i Norge”, ”Rolf Stenersen.  En biografi” og ”Ingen vei hjem. En biografi om Arthur Omre”.

Nordmannen som satte spor etter seg i California

Forfatteren Karin Sveen har oppholdt seg mye i California. Her kom hun under vær med at det var den norske emigranten Peter Sather som hadde grunnlagt universitetet i Berkeley i California. Han kom fra Hedmark og slo seg først ned i New York, der han slo seg opp som bankmann. Gjennom grundige undersøkelser har nå Sveen nøstet opp livsløpet til Sather – en person som svært få amerikanere synes å kjenne til.

Biografi om Ola Bauer

Espen Haavardsholm har i boka ”Et rom av flammer” gått inn i forfatterskapet til Ola Bauer, som levde fra 1943 til 1999. Bauers romaner - ti i tallet – hadde/har en stor leserskare. Han skrev også dramatikk både for fjernsyn og teater. Haavardsholm formilder også det dramatiske livet Bauer førte.

Edvard Hoem kommer i høst med neste bind i Bjørnson-biografien. Det tar for seg tidsrommet 1875-1892, og tittelen er ”Vennskap i storm”. Siste bind kommer neste år.

Oktober, som i 2010 feirer 40 år, er for det meste et skjønnlitterært forlag.  Og med Knausgård i stallen skulle økonomien være god. Under pressekonferansen nøyde forlagets folk seg med å nevne at siste bok og sjette bok i Knausgårds store epos kommer ut i november.