Stoltenberg vil ha digital dialog

– Dere har hørt det før, men jeg sier det igjen, jeg er for dere. Jeg er for politi, sykepleiere og lærere. Dere representerer trygghet, omsorg og kunnskap, kjerneyrkene i velferdsstaten, sa statsminister Jens Stoltenberg da han innledet på årets Unio-konferanse.

Den ble avholdt på Sundvollen i Buskerud 6. og 7. desember.

Så la han til: - Unios medlemmer er viktige ikke bare for verdiskapningen i offentlig sektor, men også for verdiskapningen i privat sektor, fordi privat sektor er avhengig av forskning, et godt helsevesen, infrastruktur. Mellom Unio og regjeringen må det være et samspill, et samarbeid.

- Jeg vil til livs den grunnleggende misforståelsen at verdiskapning bare skjer i privat sektor. Det er skapt et inntrykk av at de som arbeider i det offentlige tærer på det private, at de er en belastning for samfunnet, sa statsministeren og understreket sitt poeng med følgende eksempel:

- Fødsler skjer i offentlig regi, begravelser i privat regi. Men det er ikke slik at begravelser er verdiskapning, mens fødsler ikke er det. Samspillet mellom offentlig og privat sektor er viktig.

Skryteliste

Deretter gikk han over til skrytelisten over hva den rødgrønne regjeringen har gjennomført. Stoltenberg la vekt på at grunnene til at det går godt i norsk økonomi er mer enn oljepengene.

- Grunnen til at det går godt i Norge økonomisk, er et resultat av politiske og økonomiske beslutninger, sa statsministeren som mener Unios medlemmer blant annet bør være fornøyd med:

- Vi har doblet fradraget for fagforeningskontingent.

Da den rødgrønne regjeringen tok over i 2005, var fradraget for fagforeningskontingent 1800 kroner. I neste års statsbudsjett er det foreslått at fradraget skal være på 3850 kroner.

Stoltenberg skrøt også av at Norge har hatt en reallønnsvekst for statsansatte og ansatte i industrien på 60 prosent siden 1990. Mye av veksten er kommet de siste årene.

- Men, innrømmet han: - Vi slet litt med lønnsoppgjøret i vår. Med streiken fikk vi en lærepenge. Vi må håndtere lønnsoppgjøret bedre neste gang.

Unio skal med

Etter streikevåren 2012 bestemte statsministeren at Finansdepartementet skal sette ned et nytt Holden-utvalg; Holden III. Professor i økonomi, Steinar Holden, har tidligere ledet to utvalg som har sett på systemet rundt lønnsdannelse i Norge.

- Steinar Holden var min sensor da jeg studerte sosialøkonomi, fortalte statsministeren, før han røpet følgende nyhet:

- Tidligere har LO og YS vært representert i Holden-utvalget. Til Holden III vil jeg også invitere en ekspert fra Unio. Eksperten er sjeføkonom Erik Orskaug. Orskaug var min læremester da jeg kom inn i politikken. Da jeg meldte meg på en studiesirkel i regi av AUF i Østfold var temaet ”Grunntrekka i marxistisk økonomi og tenkning” av Erik Orskaug, fortalte den tidligere AUF-lederen og la til:

- Jeg er blitt litt mer moderat med åra. Orskaug er jeg litt mer usikker på, sa Stoltenberg til latter og applaus fra salen.

Stoltenberg refererte til filmens verden da han begrunnet hvorfor valget av utvalgsleder nok en gang har falt på professor Steinar Holden.

- ”Die Hard 5” er nå lansert. Det betyr at Holden ennå kan lede to utvalg til, sa han til enda mer latter fra salen. - Og Politiskolen er vel nå oppe i 12, hevdet han. Her hadde statsministeren ikke gjort like god research. For så langt er det bare laget sju filmer om Politiskolen.

Kastet jakka

Da Stoltenberg for alvor gikk i gang med temaet lønnsdannelse, valgte han å kaste jakka. Så brettet han opp ermene:

- Når jeg nå skal snakke om lønnsdannelse, så er jeg litt usikker på hvor enige eller uenige vi er. Jeg vet at vi er enige om hovedideene, men så var det frontfagsmodellen, sa Stoltenberg og mintes en tale han holdt en gang på 1990-tallet.

- Jeg snakket som vanlig varmt om frontfagsmodellen og fikk applaus fra medlemmene i LO, men en mann protesterte. Det var Anders Folkestad, mintes han.

Stoltenberg mener frontfagsmodellen er en viktig årsak til at det går godt med norsk økonomi.

- Den norske modellen for lønnsdannelse har vært vellykket, men hvordan den praktiseres kan vi nok være litt uenige om, la han til.

Har styrket kommuneøkonomien

Om utviklingen i kommuneøkonomien med rødgrønn regjering sa Stoltenberg:

- Kommunene har fått 29 flere ansatte hver dag siden 2005, da regner jeg også med søndager. Dessuten har kommunene fått 60 milliarder kroner mer i inntekter. Likevel har jeg aldri møtt en ordfører som sier at han eller hun har nok penger.

I Sør-Europa vil de ha velferd som i det norske samfunnet og skatt som i det amerikanske. De har ikke forstått at skole, helse, høyere utdanning og pensjon er et spleiselag.

- Ingen er imot en god skole. Men noen har ikke råd til en god skole fordi de bruker pengene på noe annet. Dette handler om politiske valg og om skattenivå, sa statsministeren.

- Ved å fjerne formueskatten på 15 milliarder, tilgodeser Høyre de dem som har aller mest. Det er et effektivt virkemiddel for å øke sosiale forskjeller. Jeg vil advare mot nye store skattelettelser.

Stoltenberg sa at den rødgrønne regjeringen ikke er imot privat virksomhet, men for et samarbeid mellom offentlig og privat virksomhet.

- Diakonhjemmet og Haraldsplass er private sykehus, men en del av det offentlige helsetilbudet. Fastlegene våre er private, men en del av det offentlige helsevesenet. 

Advarte mot pensjonskutt

- Vi er ikke imot alt som er privat, men vil ha samspill og samarbeid. Det jeg advarer mot er å lage systemer der markedet styrer omsorg, pleie og utdanning. Markedet er et dårlig styringssystem for nærhet, varme og omsorg. Jeg vil advare andre kommuner mot å adoptere den massive privatiseringen og konkurranseutsettingen vi har fått i Oslo. Det at markedet styrer mer av velferdstjenestene er ikke bra for de som trenger velferd, framholdt statsministeren.

- Tidligere har det vært slik at lønnen i offentlig sektor ikke har vært like høy som i privat, men ansatte i sykehjem og barnehager har hatt en god pensjonsordning. Nå vil disse arbeidstakerne oppleve drastiske kutt i sine pensjonsrettigheter. Dette er penger de ikke vil være i nærheten av å klare å tjene inn igjen.

- Vi har eksempler på folk som kan tape hundretusener av kroner. En del kvinner begynner å jobbe sent. La meg si du er 35 år når du begynner i en jobb. Så står du i jobben i 20 år. Da blir arbeidsplassen privatisert og den private arbeidsgiveren forlanger plutselig at du står i jobb i 40 år for å tjene opp fulle pensjonsrettigheter. Det fører til at mange kvinner får halvert sin tjenestepensjon, advarte han. 

Høyrepolitikk kan ikke forbys

- Vi kan ikke forby Høyrepolitikk, så Høyrepolitikk må stemmes bort, appellerte Stoltenberg og la til: - Hvis en kommune ser at de kan oppnå 10 prosent kostnadsreduksjon ved å dumpe pensjonen, hva tror dere kommunene gjør da?

- For å hindre privatisering trengs gode offentlige tjenester. Dårlig kvalitet på offentlige skoler og i offentlige sykehus vil føre til at privatisering presser seg fram.

Stoltenberg tar til orde for å fornye, forbedre og forenkle tjenestetilbudet i offentlig sektor.

- Ekte kjærlighet er å tukte dem man er glad i på en mild og vennlig måte, sa statministeren og la til: - Fornyelsen kommer til å handle om innholdet i de strukturene vi har. Kvalitetsendringene må gjøres i samarbeid med organisasjonene: dere, sa han.

- Jeg inviterer nå til dialog, ikke om tariff, men om fornyelse, forbedring og forenkling. Jeg vil ha en bred dialog og vi kommer til å satse på sosiale medier, sa han.

Stoltenberg varslet dessuten en gjennomgang av ressurstilgangen til politiet.

Mindre byråkrati

- Når jeg reiser rundt i landet får jeg mange tilbakemeldinger, blant annet fra lærere. De forteller at alt for mye tid går med til rapportering, skjemaer og byråkrati.

- Endringer er mulig, blant annet gjennom digitalisering. Fremdeles går for mye tid med til å fylle ut skjemaer med kulepenn. Men ta for eksempel skatten. Der har det snudd. Nå kan vi godkjenne selvangivelsen med et tastetrykk i stedet for å fylle den ut.

- Digitalisering - eller det som Martin Kolberg kaller EDB - ikke si at jeg har sagt det - er et ufattelig bra virkemiddel og vi bruker det alt for lite, sa Stoltenberg.

- Han viste også til at helseminister Jonas Gahr Støre har lansert: - En pasientjournal, en pasient. Det vil lette arbeidet for både helsearbeidere og pasienter.

- Jeg har ikke greid å sende inn alle kvitteringene for medisin på blå resept og jeg vet ikke hva jeg er vaksinert for eller av hvem. De gule kortene flyter rundt, røpet statsministeren.

- Innen skolesektoren har vi gjort mye. Men vi må gjøre mer. Hva het det utvalget? Tidstyvutvalget...? Nei. Han blir korrigert av delegater i salen: - Tidsbrukutvalget, ja. De sier det er for mye rapportering. Dette koster mye, særlig i form av tapt undervisningstid, slo han fast.

Trenger nasjonale prøver

Så kom han til det han kalte et dilemma. For han er for å måle kvalitet i skolen.

- Vi trenger nasjonale prøver. De gir oss styringssignaler. Men vi trenger ikke flere skjemaer som skal skrives. Derfor trengs det digitale løsninge og de inviterer jeg til dialog om.

Stoltenberg er fornøyd med at Norge har løftet seg på PISA-statistikken.

- Nå ligger vi over snittet i Europa. Det går i riktig retning. Skolens folk skal være stolte av det. Dessuten har vi lagt om lærerrollen. Kompetansekravene til lærerne er økt. Det er etablert skolelederutdanning. Vi satser på etter og videreutdanning for lærere, ramset han opp.

- Han vil gjerne ha en nasjonal bemanningsnorm, men kom ikke med noen konkrete løfter.

- Skolen er det viktigste bolverket mot større sosiale forskjeller, fastslo statsministeren og gikk over til å etterlyse en dialog om regjeringens forskningssatsing:

- Samlet satser regjeringen 27 milliarder kroner på forskning. Vi burde satset mer, røpet den tidligere forskeren og la til: - Jeg hadde ikke tenkt å bli politiker. Jeg mente politikken var overfladisk og at jeg selv var mer nyansert og grunnleggende. Men så ringte Torbjørn Berntsen og sa: ”Dø. Gro har sagt at jeg skal si at jeg gjerne vil ha deg som statssekretær.”

Stoltenberg, som har permisjon fra sin forskerstilling i Statistisk sentralbyrå, røpet at han kan lengte tilbake til forskningen.

Den amerikanske drømmen

- Jeg er for sterke fagforeninger fordi regjeringer må ha noen å forhandle med. Og jeg er for dere også når dere er imot meg. Dere er viktige for å skape og dele, forsikret han.

- Land som har svake fagforeninger, som for eksempel Frankrike, der bare 10 prosent av arbeidstakerne er organisert, de har ikke partnere å forhandle med. Arbeidsledige og andre som går rundt i gatene og demonstrerer, mangler støttespillere innenfor. Det kan være bra å demonstrere, men det hjelper ikke bare å gå rundt i gatene, sa Stoltenberg.

Han har latt seg inspirere av Barack Obamas seierstale da han ble valgt for fire nye år.

- I talen var Obama på sitt beste. Han snakket om et samfunn der alle får mulighet til å bruke sine evner, den amerikanske drømmen om å skape sosial mobilitet, sa han og la til:

- Sannheten er at den amerikanske drømmen er mer virkelig i Norge. Norge scorer mye høyere enn USA på sosial mobilitet. Vi har satset på sterke fellesskap, mer enn på enkeltmennesket. Trygge mennesker våger mer, sa Stoltenberg og lanserte følgende slagord om den amerikanske drømmen: - Amerikanerne formulerte den. Vi praktiserer den.