Statsråd på dispensasjon?

Tenk at det endatil er Statsråden med ansvar for utdanningen i dette landet!

I Dagsnytt radio NRK P1, 17.03.09 sier statsråd Bård Vegard Solhjell at foreldre heller vil ha en barnehageplass uten faglærte enn ingen plass. Kan øverste leder av barnehagetilbudet i Norge virkelig mene at han kan kalle alle rom hvor mange barn samles et barnehagetilbud? Man må gjerne ha et "tilsyn" med barn, eller barnepass om man vil. Men ikke kall noe for et barnehagetilbud, når man i realiteten kun snakker om tilsyn. Barnehageloven sier at det skal være minst én pedagogisk leder (førskolelærer) for hver gruppe barn på maksimalt 18 barn som er mellom 3 og 6 år.
Når man så setter folk uten universitets eksamen i barnehagepedagogikk inn i disse stillingene, så mener jeg man velger minste motstands vei. Hvis man heller hadde valgt å justere opp lønna for å få tak i de førskolelærerne som faktisk finnes, så hadde man sluppet å omgå loven. Hvis man i tillegg hadde sørget for at det var nok pedagoger og øvrig personell, til å betjene utvidete åpningstider og utvidede barnegrupper, så hadde det begynt å ligne på et yrke man kunne bli værende i til man ble gammel.

For å gjøre noen sammenligninger, når man snakker om dispensasjoner, kan man se til andre yrker. Hva om sykehuset hadde sagt at man får ikke tak i nok sykepleiere og derfor velger å sette hvem som helst inn på dispensasjon, for å kunne ta imot flere pasienter? Hvem skal da måle opp og stå ansvarlig for medisineringen?
Hva om det var stor mangel på elektrikere? Hadde folk flest syns at det var bedre at et elektrikerfirma stilte opp for å montere et elektrisk anlegg i et hus, uten fagfolk men med folk på dispensasjon? Jeg tror ikke forsikringsselskapene hadde vært svært begeistret!
Hva om det gikk an å ha en revisor på dispensasjon? Det hadde vært en spennende opplevelse for flere firma og spesielt myndighetene.
Når man organiserer et opplæringstilbud til barn og unge, krever man en politiattest. Det er bra. Men er det eneste viktige? Innholdet i barnehagetilbudet, refleksjonen omkring barnegruppene og sammensetninger av dem er noe som står sentralt i førskolelærerens kompetanse. Kunnskapen om barns utvikling, kjennskap til pedagogiske virkemidler, vurdering og valg av metodikk uti fra hvert enkelt barns forutsetninger er viktige fundament i en førskolelærers hverdag. Når man fra barnehagens side skal samarbeide med PPT, barnevern, spesialisthelsetjenesten og mange andre samarbeidspartnere, er det ikke da å forvente at man setter inn pedagoger som har den forventede minimumskunnskap? Kan man virkelig "dispensere" seg vekk fra det? Ordet "dispensasjon" betyr: "fritakelse for i et enkelt tilfelle å følge et lovbud eller annen bindende forskrift." (Store norske leksikon). Det myndighetene driver med nå er langt ifra "et enkelt tilfelle"

Tenk hvis man i skolesammenheng skulle si, at fordi det er vanskelig å få tak i lærere så har en skole kun rektor som utdannet personale? De som møter mine barn i klasserommet, kan være "plukket fra gata"? Kan jeg da forvente at "læreren" til mine barn får den undervisningen de har krav på? Kan man da regne med at barn og unge med spesielle behov, blir sett? Våre kjære "umuliuser" får kanskje den behandling som i gamle dager, at de blir kastet på gangen uten noen særlig refleksjon over hvordan man skal kunne gi dem det opplæringstilbudet de har krav på – ut fra sine forutsetninger.

Jeg mener det har veldig mye å si for det barnehagetilbudet vi tilbyr, om barnehagen har ansatte med utdanning eller ei. Førskolelærere har tatt en 3-årig høgskole/ universitetsutdanning for å jobbe med mennesker i utvikling. Deres fokusområde er mennesker i de første 6 leveår. Hva er vel viktigere enn å sørge for at samfunnet vårt tilbyr dem det beste utgangspunktet, når de ikke er sammen med sine foreldre? Alle foreldre ønsker det beste for sine barn. Jeg forventer at myndighetene sørger for at det de kaller et barnehagetilbud faktisk er et barnehagetilbud.
Man må ikke tåle flere dispensasjoner. Det går ut over kvaliteten på barnehagetilbudet.