Spiss og bredde
De kravene som i dag stilles i grunnskolen til mengde studiepoeng for å undervise i et fag, gjør at mange kjører "safe", og legger inn 60 studiepoengsblokker i grunnutdannelsen sin i helt andre fag enn RLE.
Gevinsten er at vi får mange som har en god kompetanse i de teoretiske kjernefagene som norsk, matematikk og engelsk. Det vi taper, er kompetanse i de fagene med både mindre timetall og status i skolen.
RLE har lenge hatt rollen som et "fyllfag" som mange kan ta som mangler timer på planen sin. Sjansen er stor for at en med matematikk, engelsk eller norskfaglig bakgrunn blir praktiserende RLE-lærer i store deler av yrkeslivet, uten at en formell kompetanse er til stede.
Siden timeantallet er så lite, må man også ha rimelig mange klasser før det begynner å vise på et årsverksskjema. Studenter ser gjerne for seg at de en gang skal jobbe, og med dagens ordning er det ikke annet å forvente enn at de velger pragmatisk.
Faget burde helt klart kommet inn under en videreutdanningsordning, som kunne bidra til å trekke det ut fra skyggenes dal. Sånn som det er i dag, må de som får jobb ta det, mens de som har satset på dette faget i utdanningsløpet, i langt større grad vil slite med å få fast stilling.
Når det derimot gjelder innholdet i faget, er det vel bedre å legge det ned enn å la Eriksen m/venner diktere det alene. Men jeg er gjerne miljøskadd og allerede analfabet i møte med troende.
