Slår et slag for Tyskland

I det miniseminaret som ble arrangert i anledning av lansering av den kjente NRK-medarbeiderens bok ”Den tyske pasient”, ble den labre interessen for tysk i Norge ett av de sentrale diskusjonstemaene.

Statsviter og Europa-forsker Kate Hansen Bundt sa at tysk språk er lite estimert i Norge. En indikasjon på det er at svært få velger å studere tysk på Universitetet i Oslo. Hansen Bundt var invitert til å komme med synspunkter på Johansens bok. Hun er selv i gang med å skrive bok om tysk utenrikspolitikk,

Mer kunnskap trengs

Bladet Utdanning tok opp at den nevnte, labre interessen for tysk på universitetet er en refleks av den dalende tilstrømningen til tysk i ungdomsskolen og den videregående skolen. Johansen ble utfordret til å komme med forslag til hvordan man kunne få økt interessen i skolen for tysk både hos lærere og elever.

- Jeg har lite greie på norsk skolepolitikk, slik at jeg kan ikke komme med praktiske råd. Men hvis man fikk skoleungdommen til å skjønne hvilket spennende land Tyskland er, fikk flere lyst til å lære seg tysk. Et tegn på den økende interessen for Tyskland ellers er at flere norske forfattere tidvis bor der, og mange norske billedkunstnere søker seg også dit. Jeg har holdt foredrag for ledere som reiser med norsk ungdom til konsentrasjonsleirer i Polen og Tyskland. For all del skal de unge få kunnskap om hva som skjedde under krigen, men de behøver ikke besøke tre leirer, det burde vært nok med en. Man kunne heller bruke mer tid i Berlin slik at skoleelvene fikk et bedre innblikk i det moderne Tyskland. Disse lederne var åpne for denne ideen, sa Johansen.

Han mente også at Norge var det mest anglofiserte landet i Europa.

Et rikt kulturland

Hansen Mundt mente at i ungdommenes ører har ikke Tyskland samme klang som Spania og Australia.

- Hvordan er det vi beskriver tyske turister i norske medier? Jo, de kommer med sine husvogner fullstappet av matvarer som er medbrakt fra hjemlandet. Man må bestrebe seg på å

vise ungdommen hvilket rikt kulturelt land Tyskland er. Det er ikke nok å dra de unge med til konsentrasjonsleirene,  sa Hansen Blundt - selv om hun delte Johansens syn på at det også er viktig. Kanskje det kunne gjøres noe med tyskundervisningen?

Oversetteren Sverre Dahl mente at noe årsaken var at interessen for dette språket ikke når ut, er at tyskerne selv ikke har tort å si at de var tyskere, for det har vært for ubehagelig. Den tyske tiden før Hitler kom til makten, er forsvunnet i dragsuget. Sammenslåing av Øst- og Vest-Tyskland har heller ikke ført til økt interesse for tysk i Norge. Og så er den angloamerikanske flodbølgen kommet og druknet oss. Han trodde også at det har vært en feiltagelse ikke å ha tatt grammatikken på alvor i norsk skole. Vi er dårlige i grammatikk i Norge, og det har medført at tyskundervisningen lider.

Andre igjen på seminaret hevdet at nettopp fordi så få i Norge kan lese og snakke tysk, er det lite kunnskap om Tyskland. I akademiske avhandlinger som skrives i Norge, er det sjelden en finner henvisninger til tyske kilder.

Johansens diagnose

Forfatterens hovedintensjon med boka ”Den tyske pasient” formulerte han slik:

- Den vanskelige prosessen som Tyskland er inne i, vil alle land møte, også Norge. Det dreier seg om hvordan man møter en altfor stor arbeidsløshet, og spesielt når den rammer de unge. Og det fins ikke penger til fornuftige tiltak. Dernest må velferdsstaten slankes, den er blitt altfor stor og feit, sa Johansen.

Denne smertefulle innstrammingsprosessen som Tyskland er inne i, medfører at stadig flere familier faller utenfor i Tyskland. Johansen mente at Tyskland har vært en velferdsstat framfor noen. Som et ledd i globaliseringen flyttes nå produksjonen østover i Europa, og deretter til andre steder i verden. Et annet problem er at folketallet synker, og befolkningen eldes. En viktig moment i denne sammenheng er hvor godt en greier å integrere innvandrerne.

Det diskuteres også i Tyskland hvordan man skal forholde seg til fortida, og det foregår en ærlig og åpen debatt om dette.