Skoler bryter forvaltningsloven

Opplæringsloven gir rett til spesialundervisning etter en sakkyndig vurdering.
Men et foreldrepar fikk som svar fra skolen at det ikke var noen vits i å søke. Mange barn hadde det mye verre og trenger ressursene. De var bekymret fordi deres sjetteklassing ikke kunne lese.
 
Andre foreldre fikk avslag på søknaden om spesialundervisning, eller ble tildelt færre timer enn de søkte om, men fikk ikke informasjon om klageretten de har etter forvaltningsloven.
 
- Skolen skulle ha informert
I løpet av de siste ukene har Utdanningsforbundets hjelpetelefon fått om lag 40 henvendelser, flere av dem fra foreldre som mener skolen ikke har informert dem om deres rettigheter.
 
- Det skolen skulle ha gjort, er å informere foreldrene om deres rettigheter, noe de har krav på etter forvaltningslovens paragraf 11, sier advokat Kirsten Bache Dahl i Utdanningsforbundet. Her framgår det at forvaltningsorganene (skolen, red.anm.) har en veiledningsplikt, der formålet er å gi folk mulighet for å ivareta sine rettigheter. Ifølge forvaltningsloven har søkeren rett til å klage på enkeltvedtak.
 
- Dersom eleven får avslag på søknad om spesialundervisning, skal den skriftlige begrunnelsen være faglig. Det er ikke godt nok å si at skolen eller kommunen ikke har råd. Det skal også skriftlig gjøres oppmerksom på at foreldrene har klagerett, og at Statens utdanningskontor er klageinstans, sier Bache Dahl.
 
Nedskjæringer gir flere klager
Anne Lodding ved Statens utdanningskontor i Oslo og Akershus sier klager fra elever som ikke får innfridd søknader om spesialundervisning, strømmer jevnt inn, men at det er store ulikheter mellom kommuner. Hun mener det er tydelig at antall klager øker dersom det er store nedskjæringer på skolebudsjettene. Vanligvis ligger nivået på spesialundervisning på 4-5 prosent av samlet undervisning i en kommune.
 
- En skal ha svært god undervisning ellers hvis en skal klare å redusere spesialundervisningen. I kommuner som prøver å redusere dette, blir det ofte mange klager, sier Lodding.
 
- Skoleeier må ta ansvar
- Dette er en kritikk av hele skolesystemet som ikke godt nok ivaretar elevenes rettigheter, sier nestleder i Utdanningsforbundet, Per Aahlin. - Men det avdekker også at det økonomiske presset er så sterkt at mange skoleledere mer tenker økonomi enn personlige rettigheter. Mange rektorer føler en lojalitetskonflikt mellom kravet fra bevilgende myndigheter og den enkeltes rettighet. Dette er en situasjon som er skoleverket uverdig.
 
Aahlin sier det ligger et overordnet ansvar på skoleeier - kommunen - om at den enkeltes rettighet blir oppfylt.
- Skoleeier kan ikke frasi seg ansvaret ved å delegere avgjørelser til skolenivå. Det er alvorlig når elever ikke får innfridd rettmessige behov og ikke blir informert om sine rettigheter, sier Aahlin.