Skolene i Latin-Amerika kommersialiseres

 Combertty Rodriguez Garcia leder EIs regionkontor i Latin-Amerika. Education International er en paraplyorganisasjon for lærerorganisasjoner i hele verden, deriblant Utdanningsforbundet. Nylig var Combertty Rodriguez Garcia i Norge for å snakke med medlemmer i Utdanningsforbundet.

– Utdanningstilbudet i Latin-Amerika blir stadig mer kommersialisert. Flere regjeringer i Latin-Amerika tar til orde for å gjøre utdanning til butikk, forteller han til Utdanning. Det går på bekostning av den offentlige skolen, sier Garcia.

– Presser ut lærerne

I Honduras har den konservative regjeringen endret lovgivningen for å prioritere privatisering og slutte med offentlig utdanning, ifølge Garcia.

– De har også fjernet offentlig støtte til fagforeningene og forbyr organisering, sier han.

Samtidig blir lærernes arbeid stadig oftere evaluert i hele Latin-Amerika. Garcia mener at dette er et ledd i en strategi for å bryte ned den offentlige skolen.

– Myndighetene og utdanningsselskaper sier at det er lærerne i offentlig sektor som har skyld i at utdanningen blir dårligere. På den måten fremstår offentlig skole i et dårlig lys, sier han.

Han mener at OECDs PISA-evalueringer for måloppnåelse i utdanning blir brukt straffende.

– Evalueringene bør gjelde hele undervisningssystemet, ikke bare lærerne, sier Garcia.

Globalisering

Garcia forklarer privatiseringsiveren med globalisering.

– Verdensbanken og OECD er pådrivere i kommersialiseringen av skolen, hevder han.

Disse går ifølge Garcia inn for stimulering av det åpne, private markedet og reduksjon i offentlig sektor, og de er samtidig sterkt knytta til regjeringene i Latin-Amerika.

En annen forklaring på utviklingen er at mange ministre i latinamerikanske regjeringer selv eier private foretak og dermed har egeninteresse av utviklingen.

Ett av de private utdanningsforetakene er Pearson. Det verdensomspennende selskapet fra Storbritannia har kjøpt opp en rekke utdanningsinstitusjoner, som skoler, bokhandler og forlag.

Garcia påpeker at det er store penger å tjene på utdanning og viser til at handel med tjenester, som kommersiell utdanning er en del av, utgjør halvparten av all handel i verden.

– I tillegg til å forsyne seg av det offentliges pengesekk tar selskapene seg betalt fra elevene som går på skolene, sier han.

Pedagogisk bevegelse

Tradisjonelt har de fagorganiserte lærerne protestert og demonstrert mot skolepolitiske forslag. Nå tar lærerorganisasjonene i EI til orde for en ny pedagogisk bevegelse hvor fagforeningene bidrar mer til å utarbeide skolepolitikken.

– Lærerne må få lov til å delta mer i defineringen av en ny utdanningspolitikk, avslutter Garcia, som også ønsker å inkludere foreldre og elever i prosessen.

Bekrefter utviklingen

Leiv Marsteintredet er førsteamanuensis i latin-amerikanske områdestudier ved Universitetet i Oslo. Han kjenner godt til kommersialiseringsprosessene i Latin-Amerika.

Forskeren har selv møtt ministre fra kontinentet med flere hatter:

– Flere sentrale politikere er eiere av universiteter. Dette skaper uheldige koblinger i land som Colombia og Den dominikanske republikk, sier han.

– I Latin-Amerika har det private markedet eksplodert. Det har pågått store endringsprosesser siden 1990-tallet, også i utdanningssektoren. De offentlige midlene minker.

Han er enig med Garcia i at privatiseringen er drevet av insentiver fra blant annet Verdensbanken.

– Konspiratorisk

Marsteintredet går ikke uten videre med på Garcias påstand om at evalueringen av lærere er et ledd i å privatisere utdanningen.

– Det var veldig konspiratorisk, sier han.

Forskeren minner om at både den private og den offentlige skolen blir underlagt evaluering. Samtidig ser han at de offentlige skolene kan komme dårlig ut av evalueringene:

– Den offentlige skolen er underfinansiert i utgangspunktet. Dermed blir ikke resultatene like bra som i de private institusjonene, fortsetter Marsteinstredet.

Førsteamanuensen understreker at Latin-Amerika er en svær region hvor det foregår prosesser i flere retninger, og peker på at Ecuador og Costa Rica satser veldig på offentlig utdanning.

Han framhever at statlige skoler minsker forskjellene mellom folk i regioner med store sosiale ulikheter.

– Når skolene privatiseres, får de som står lavest på rangstigen, enda færre muligheter, sier Marsteinstredet, og viser til at de private institusjonene ekskluderer en stor del av befolkningen.

– Konsekvensene av privatiseringen er i hvert fall ikke utjevnende, konkluderer Marsteintredet.