- Skolen er blitt et mobbeobjekt

Boka ble nylig presentert av forfatteren, og etterpå kommentert av et panel bestående av stortingsrepresentantene Einar Dørum (V) og Lena Jensen (SV), professor Halvor Bjørnsrud fra Høgskolen i Vestfold og rektor Marit Gravklev ved Valby oppvekstsenter i Larvik. Debattleder var Pål Riis, som er rektor på Ullern videregående skole i Oslo. Riis mente at vi må få en diskusjon om kunnskap som gir forståelse og handlingskompetanse. Vi er i ferd med å få en skole der alt skal telles og måles. Målet må heller være å utdanne mennesker som handler med basis i kunnskap.

Skolen er blitt et mobbeobjekt
Tittelen på Tillers bok er ”Ti tanker om skolen – brev til Storm”. Storm er hans barnebarn, og Tiller starter hvert kapittel med et fiktivt brev til gutten, og går over til et voksent språk der han skuer kritisk ut over det norske skolelandskapet.

– Norsk skole er blitt et mobbeobjekt, og det er farlig. Vi er i ferd med å ødelegge skolen, ikke minst på grunn av testene. Vi kan ikke ta ut et løsrevet konsept og træ det nedover skolen. I avisa Nordlys er det jeg, Tiller, som blir beskyldt for å ha ødelagt skolen, sa professoren. Han forteller at han har fått direkte trusler over telefonen. Det har tatt han tre år å skrive denne boka.

Alle ønsker kunnskap i skolen
– Jeg har ikke møtt en pedagog som ikke ønsker kunnskap, som ikke ønsker ro og orden. Men det handler lite om kunnskap om kunnskap. Hvordan skal vi skaffe oss kunnskap om kunnskap? Folk flest har den oppfatning at kunnskap handler om fakta, sa Tiller.

Han mener at det er kommet skyer foran ”læringssola”. Skal vi bygge en skole på skamfølelse og ikke på stolthet? Noen vil sparke dårlige lærer. Ta heller hånd om dem og gjør dem gode – det handler om menneskesyn.

Bråvåkning
– Jeg bråvåknet for noen år siden da jeg oppdaget at mange unge ikke kunne lese og skrive. Jeg vet ikke om det fins noen syndebukk. Jeg er også imot at politikerne skal gi instrukser om hvordan skolebygninger skal være, sa munnrappe Dørum.
Han mener at ressursene som går med til de ekstra timene på barnetrinnet, heller burde brukes til etterutdanning av lærere.

Lena Jensen sa at det ikke er den enkelte lærer som er dårlig.
– Det er systemet vi må gjøre noe med. Blant annet må vi få mer kultur inn i skolen. Vi kan lære mye av Finland og finnene kan lære av oss. Norske skoleelever er verdensmestere i demokratiforståelse og i å kunne formulere seg. Vi kan allerede i barnehagen peke ut de ungene som vil lykkes og de som ikke vil lykkes. Det er også en utfordring å få politikerne til å skjønne at biblioteket er hjertet i skolen, slik at de ikke skjærer ned på tildelingen av ressurser til dette, sa Jensen, som ellers mente at Tillers bok er kjempeviktig. Den vil være med på å utvide skoledebatten. Forfatteren repliserte at han håpet at hun ba kunnskapsministeren om å lese boka.

Skrevet med hjerte og hjerne
– Tiller har brukt både hjerte og hjerne mens han har skrevet denne boka. Han får oss til å forstå det vanskelige på en enkel måte. Hvis vi skal føle at vi gir ungene styrke, må vi ikke føle selv at vi står i skammekroken. Det som preger undervisningen er at vi får små muligheter til å fordype oss og å være i et tema over tid, vi bare jager videre og videre, sa Gravklev.

– Jeg leste boka en gang og var usikker, og leste den en gang til, og ble sikker. Boka er ikke en lightversjon, den er dypt alvorlig og har tett i tett med poeng. Det er komplisert å få fram hva skole skal være. Boka handler om grunnleggende ferdigheter, om tilpasset opplæring og om forskende partnerskap. Selv om Tiller skriver om kos i skolen, er det ikke kos han skriver om. Denne boka hører med i undervisningen i lærerutdanningen og da ikke på begynnernivå. Den bør også leses rundt om på skolene, mente Bjørnsrud.

Han var også opptatt av hva de nasjonale prøvene skal brukes til? Etter hvert må de som står utenfor skolen, skjønne at skolen er noe mer enn det som kan måles. Det som kalles ”taus kunnskap” må få mer oppmerksomhet. Målstyringen står sterkt i skolen, men i hverdagen må lærerne få tenke på andre ting enn mål. Ungene lærer gjennom å arbeide med lærestoffet, ikke gjennom mål. Kontekst og kultur er viktigere enn mål.