Skoleledere støtter stykkprisfinansiering

Røyken kommune er først ute med å innføre en stykkprismodell. Modellen der pengene følger eleven, skal innføres fra neste skoleår, skriver Kommunal Rapport.
 
- Finansieringsmodellen, som baserer seg på elevtall, er allerede innført for inneværende skoleår, men den får først innvirkning for skoleåret som begynner til høsten. I begynnelsen av januar var den nye modellen klar. Den ble vedtatt i kommunestyret 29. januar i år, sier rektor ved Hyggen skole Mette Ølstad til Utdanning.
 
Hyggen skole er Røykens minste og ifølge Kommunal Rapport den skolen som vil tape mest penger på omleggingen. Den nye modellen vil gi en omfordeling fra store til små skoler, skriver avisen.
 
- Skulle jeg kun tenkt på framtiden til Hyggen skole ville det vært mest lønnsomt med en klassebasert finansieringsmodell, men ser vi på skolestrukturen i kommunen under ett, er den elevtallsbaserte modellen den mest rettferdige, sier Ølstad.
 
Oslo kommune har allerede innført en elevbasert fordelingsmodell, men den er annerledes enn Røykens. Bærum innfører en variant av stykkpris fra neste høst. Også andre steder i landet er det laget modeller som baserer seg på elevtall, men det er ulike måter å sette opp regnestykket på.
 
Ønsket medbestemmelse
Sist høst begynte politikerne i Røyken å drøfte en ny finansieringsmodell. Kommunen valgte å sette ned en gruppe bestående av tre rektorer, en fra en liten barneskole, en fra en mellomstor skole og en fra stor ungdomsskole. To ulike modeller ble foreslått, en elevtallsbasert og en klassebasert modell. Kommuneadministrasjonen kunne deretter fått i oppgave å finne fram til den mest hensiktsmessige modellen, men slik ble det ikke.
 
- Skoleledergruppen ønsket å arbeide mer med finansieringsmodellen. Samtidig ville vi at den skulle tas opp på et nytt kommunestyremøte i januar, før den ble endelig vedtatt. Finansieringsmodellen ble også drøftet på et møte med samtlige av fylkets skoleledere tilstede. Vi fikk gjennomslag for at endelig vedtak først skulle fattes 29. januar, sier Ølstad.
 
Kommunal Rapport skriver at den nye finansieringsmodellen skjerper konkurransen mellom skolene. Det avviser Ølstad kontant:
- I Røyken kommune går nesten alle barna på nærskolen sin. Jeg ser ingen grunn til at den nye finansieringsmodellen skulle føre til store flytteprosesser mellom skolene, sier hun.
 
- Ser du en fare for at den nye finansieringsmodellen på sikt vil utarme de små skolene og dermed skyte fart i en nedleggingsprosess?
 
- Nei, i kommunestyret er det enighet fra ytterste høyre til ytterste venstre om at man ønsker å opprettholde skolestrukturen, selv om Røyken er forholdsvis liten kommune som har 11 skoler. Politikerne har gjort forsøk på å foreslå nedlegging av skoler, men da har både foreldre, elever og skolenes personale protestert kraftig og argumentene er blitt lyttet til. Det er enighet i Røyken om at utkant koster og at en spredt skolestruktur koster. Heldigvis har våre politikere ønsket å satse på å opprettholde et likeverdig skoletilbud, sier hun.
 
Avansert regnestykke
Stykkprisen kan regnes ut på flere måter. Det var skolelederne som deltok i utredningsgruppen enige om. Derfor gikk de inn for at en del kostnader skulle holdes utenom stykkprisen. Hver skole får et grunnbeløp tilsvarende 800.000 kroner. I tillegg er kostnadene for skolebygg skilt ut, fordi de ligger i et eget selskap. Dessuten er pengene til spesialundervisning for sterkt funksjonshemmete elever skilt ut i en egen post. Midler til administrasjon, tilsvarende en stillingsprosent på 67 per skole ligger også utenfor stykkprisen. Det samme gjør et driftstilskudd på 1500 kroner per elev.
 
Når alle disse kostnadene er trukket ut, sitter kommunen igjen med et beløp til fordeling mellom skolene. Beløpet er ifølge Kommunal Rapport, 40.511 kroner per elev i ungdomsskolen og 30.532 kroner per elev i grunnskolen.
 
Ølstad er enig i at det skjer en omfordeling fra mindre til større skoler, men det ser hun på som rettferdig. De største skolene har hatt lavest lærertetthet, minst penger til vikarer osv. Det er rettferdig at de får tilført mer, forklarer hun. Dessuten får de små skolene kompensasjon ved at grunnbeløpet på 800.000 kroner ikke fordeles flatt på skolene. Av dette beløpet får Hyggen skole mest.
 
Budsjettkrisen rammer likevel
I januar var det omfattende protester i Røyken kommune på grunn av budsjettet for 2004.
Hyggen skole som har 100 elever og ni lærer sto i fare for å bli nedlagt. Det økonomiske uføret kommunen er kommet opp i skyldes en gjeld på mer enn 50 millioner kroner.
 
Fylkesmannen har satt kommunen under administrasjon og pålagt den å betale gjelden innen tre år. Det meste av gjelden pådro Røyken kommune seg da den for to år siden solgte elektrisitetsverket og investerte pengene i aksjefond. Det tapte kommunen 32 millioner kroner på. Men etter omfattende protester ble det vedtatt å bevilge 13 millioner ekstra.
 
- Vi støtter den nye finansieringsmodellen, men totalt sett er skolebudsjettet altfor lite. Så dersom vi ser framover mot 2005, er jeg fremdeles veldig bekymret. Budsjettforliket førte heldigvis til at skolesektoren nå fikk fem millioner kroner ekstra på inneværende års budsjett. Likevel blir vi nødt til å foreta nedskjæringer. Fra neste høst mister jeg en lærerstilling. Det er alvorlig for en liten skole som Hyggen, sier Ølstad til Utdanning.
 
Regler for organisering av undervisningen drøfte i kapittel 22 i NOU 1995:18 "Ny lovgivning om opplæring «... og for øvrig kan man gjøre som man vil»". Utredningen er forarbeidet Opplæringsloven. Her finner vi reglene om klassedelingstall, som gjaldt fram til utdanningsminister Kristin Clemet fikk vedtatt en ny lov som opphever klassedelingstallet.
 
Bjørn Karlsen, kommunalsjef i Bærum kommune, sier til Kommunal Rapport at en elevtallsbasert finansieringsmodell bedre avspeiler virkeligheten i skolen etter at klassedelingstallet forvant.