Skjerper tonen i utdanningsdebatten

Femårig mastergradsutdanning for lærere og rett og plikt til etter- og videreutdanning er viktige kampsaker for både Venstre og Høyre foran høstens stortingsvalg.  Men mens Oslos skolebyråd, Torger Ødegaard, vil konsentrere skolens innsats om å bedre elevenes grunnleggende ferdigheter, hilser Trine Skei Grande de ni nye valgfagene på ungdomstrinnet velkommen.

- Jeg vet at også mitt parti, Høyre, gikk inn for å innføre de nye valgfagene på ungdomstrinnet. Men etter min mening er det ikke nye valgfag skolen trenger. Det elevene har behov for er en fortsatt satsing på grunnleggende ferdigheter. Alt for mange elever går ut av grunnskolen med dårlige ferdigheter i lesing, skriving og regning, hevder Ødegaard.

- Jeg vil også at skolen skal satse på grunnleggende ferdigheter. Men skolen har et bredt samfunnsmandat og derfor må elevene også få mulighet til å ta i bruk andre ferdigheter. Det jeg mener regjeringen har gjort galt, er at de dikterer hvilke valgfag skolene skal tilby. Jeg mener skoler, lærere og elever bør få frihet til å satse på valgfag ut fra lærernes kompetanse og elevenes interesser, sa Skei Grande da Venstre innviterte til skolepolitisk debatt i en fullsatt sal på Litteraturhuset i Oslo denne uken.

Ris og ros fra Utdanningsforbundet

Til å delta i den skolepolitiske debatten hadde Skei Grande, i tillegg til Ødegaard, invitert Steffen Handal nestleder i Utdanningsforbundet. Han ga politikerne både ris og ros. Kravet om femårig lærerutdanning har støtte både i Utdanningsforbundet og blant politikere på både høyre og venstresiden, så det temaet ble raskt forlatt.  Til Ødegaard, sa Handal:

- Jeg vil berømme deg for at Oslo har satset på etter- og videreutdanning for lærere og for at dere har bygget opp en solid fagetat med god kompetanse. Men jeg har samtidig gledet meg til å konfrontere deg med et sitat. Du har sagt at Osloskolen under din ledelse skal få flere prøver enn skolen noen gang har hatt før, siterte Handal, som la til at han synes utsagnet er det glade vannvidd.

Ødegaard svarte at antallet prøver ikke er så viktig for ham, men mulighetene til å måle elevenes læringsutbytte gjennom nasjonale prøver og Oslo-prøvene ser han på som et viktig styringsredskap.

Handal viste til tidsbrukutvalgets konklusjoner og kritiserte Ødegaard for byråkratiseringen av Oslo-skolen. Han fikk til en viss grad støtte fra Skei Grande, men ingen av de to politikerne står på barrikadene for å avskaffe prøvene.

Etterlyste tid til refleksjon

Handal sa at lærerne har alt for lite tid til kollegialt fellesskap, tid som etter hans mening burde vært satt av til etisk refleksjon. Han viste til Utdanningsforbundets profesjonsetiske plattform som ble vedtatt på landsmøtet i fjor høst.

- Lærerne må få nok tid til å dyrke det brede samfunnsmandatet skolen har, sa Handal.

Hvis det kun legges vekt på grunnleggende ferdigheter og målbare resultater har politikerne fått et snevert og forenklet læringssyn, mener Utdanningsforbundets nestleder.

 I tillegg la Handal vekt på at læreres oppgave også er å skape et trygt og godt læringsmiljø for elever, samt at nyutdannede lærere må få veiledning. I tillegg vil han at lærere skal få tid og mulighet til å forske på egen praksis.

- Politikerne må holde seg unna detaljstyring av skolen. Politikere skal vedta rammene, lovene og reglene, men den daglige jobben må overlates til profesjonelle pedagoger i klasserommet. Dette handlingsrommet må dere ligge unna, oppfordret Handal

Tre hovedutfordringer

Den norske skolen har tre hovedutfordringer, ifølge Ødegaard som ramset dem opp:

- Alt for mange elever har dårlige ferdigheter i lesing, skriving og regning etter ti år i grunnskolen.  Når en tredjedel av elevene har karakteren en eller to i matte er dette en altoverskyggende utfordring for skolen. De siste tallene som dokumenterer gjennomføringsgrad i videregående opplæring viser at bare 69 prosent av elevene fullfører med enten studiekompetanse eller yrkeskompetanse i løpet av fem år.  Det er for store variasjoner i læringsresultat mellom fylker, mellom kommuner, mellom skoler, mellom klasser og mellom elever.

Og Ødegaard mener samtidig at han vet hva den riktige medisinen er:

- Den gode læreren trumfer alt.  Derfor må vi satse på femårig mastergradsutdanning for alle lærere. Jeg husker en debatt mellom Kristin Clemet og Kristin Halvorsen, da Clemet var utdanningsminister. Da sa Kristin Halvorsen at hun ikke syntes var så viktig med opptakskrav i lærerutdanningen. Men Clemet fikk innført 3 som minstekrav i norsk og matematikk. Høyre mener at det nå er på tide å heve karakterkravet til 4 i norsk, matematikk og engelsk, sa Ødegaard.

I tillegg vil han at det skal stilles krav til at lærere har forypning i de basisfagene de underviser i. Vi har nasjonale kvalitetsstandarder for en rekke produkter. Da er det oppsiktsvekkende at de ikke finnes klare kvalitetskrav for lærere, hevdet Ødegaard.

Den gode lærer

Men på spørsmål om en definisjon av ”den gode lærer” eller ”god undervisning” kom det ikke noen klar definisjon fra noen av de tre i panelet. Tvert imot kom de fram til at det ikke ville være så enkelt og kanskje heller ikke så heldig med en klar definisjon.

- Det finnes mange rare lærere som er glitrende undervisere, sa Skei Grande, som røpet at hun selv hadde hatt en slik lærer i norsk.

- Selvsagt skal skolen også lære elevene dannelse, men hvis du ikke kan lese, skrive og regne så vil du ha problemer på de fleste arenaer senere i livet, hevdet Ødegaard, som ikke ville vekk fra at skolens hovedmandat er å lære barn nettopp det.

Skei Grande viste til at under hennes egen oppvekst gikk mange barn ikke på skole hver dag og de hadde andre arenaer å lykkes på, enten i skibakken eller når de ble med pappa på fjøsstellet. I dag har barna mye lengre skoledager og de mangler derfor disse andre arenaene. Det gjør valgfagene til alternativ arena å lykkes på, mener Skei Grande.

- Hvis en skole vil tilby jegerprøven eller litteratur som valgfag bør de få lov til det, mener Venstrelederen.

Fritt skolevalg

Spørsmålet om det karakterbaserte inntaket til de videregående skolene øker de sosiale forskjellene, var også et hovedtema under debatten. Fra møtedeltakerne kom det forslag om en omgjøring av ordningen til at også bosted skal telle 50 prosent, slik det var før.

Både Ødegaard, Skei Grande og Handal sa at utjevning av sosiale forskjeller er en viktig oppgave for skolen. Men verken Ødegaard eller Skei Grande kommer til å kjempe for en annen inntaksordning i Osloskolen dersom deres partier skulle få regjeringsmakt. Skei Grande oppfordret likevel partimedlemmer i Oslo til å kjempe for en ny ordning lokalt, dersom de ønsker det.

- Hvis jeg har valget mellom at inntaket til videregående skole skal baseres på karakterer eller bosted, mener jeg at karakterer tross alt er det mest rettferdige, sa Skei Grande.

Samtidig foreslo hun at skolene heller bør profilere seg på spesielle fagområder for å tiltrekke seg elever.

- Skolen skal ha som sitt ideelle mål å bekjempe sosiale forskjeller, men det blir helt galt å tro at lærerne alene kan kompensere for de sosiale forskjellene som allerede finnes i samfunnet. Da skylder vi på lærerne for noe vi ikke har grunnlag for å gi dem ansvaret for, hevdet Handal.

I salen var flere opptatt av at læreplanene i Kunnskapsløftet er for abstrakte. Ødegaard sa at i Oslo har man tatt dette til følge og her tilbys skolene nå veiledende læringsmål som Utdanningsetaten har utarbeidet. Disse er ifølge Ødegaard blitt godt mottatt.

- Kommer Høyre i regjering, håper jeg vi skal få mulighet til å gjennomgå læreplanene i samtlige fag, sa Ødegaard. Han tok også til orde for en mer praksisrettet yrkesfagopplæring.