- Skeptisk til realismen i realfagsatsingen
- Det var på høy tid at Utdanningsdepartementet kom med dette utspillet. I løpet av det siste året har jeg vært på 10-15 møter som har dreid seg om hvor dårlig det står til med realfagkompetansen her i landet, sier professor Svein Sjøberg. Han arbeider ve
- Det ligger alt på departementets bord et par utredninger som ikke har vært fulgt opp, blant annet "Naturfagutredningen", som jeg i 1995 ledet, sier Sjøberg.
Han mener imidlertid at det innen realfagene, som i andre skolefag, skjer en god del utviklingsarbeid og fornyelse, men det blir ingen merkbar samlet innsats ut av det.
- Når det i utredningen står at timetall skal økes og lærerne skal gis etter- og videreutdanning, er det som om en bare pøser på med mer av den medisinen som hittil ikke har virket. Det er heller viktig å analysere grundig hva som gjør at et fag ikke virker tiltrekkende på elevene.
- Man må nærme seg fagene kritisk og med selvrefleksjon for å finne ut hvorfor realfagene ikke er i overensstemmelse med den verden de unge befinner seg i. Det nytter ikke, som mange har gjort, bare å propagandere for disse fagene, sier Sjøberg.
Lite om ressurser
Det er sagt litt om ressurser i handlingsplanen, blant annet om stipender til lærere som vil videreutdanne seg i realfag.
- Mange av tiltakene vil koste store summer, men jeg kan ikke se at det står særlig mye om ressurser i tilknytning til en del av forslagene, undres Sjøberg.
Han opplyser at senteret for naturfagundervisning er tenkt lagt til Blindern.
Det som imidlertid bekymrer ham aller mest, er den store mangelen på realfaglærere vi vil få om ti til tjue år.
- Sammenlignet med de andre nordiske landene har vi nærmest en u-landsøkonomi, i den forstand at vi for en stor del er råvareleverandører. Kunnskapsproduksjonen i vårt land er lavere enn i våre naboland, er en annen refleksjon Sjøberg har gjort seg.
Han synes det er flott at handlingsplanen påpeker at søkelyset også må settes på hvordan realfagutdanningen foregår på høgskoler og universiteter - det har absolutt å gjøre med studiekvalitet. I Danmark er det for eksempel om lag tjue personer som holder på med doktorgradsarbeider som tar for seg nettopp slike problemtillinger. Sjøberg kjenner knapt noen som har forsket på dette feltet i Norge.
