Skal Ramiza fra Stovner virkelig ha nynorskeksamen til våren?

Dette skal nå også gjelde de minoritetsspråklige. Og unntak skal bare gjelde de som har så svake språkferdigheter at de ikke greier å følge vanlig undervisning. Udir uttaler følgende om dette:

"Ein skal ha rett til fritak ut frå språkkompetanse, ikkje ut frå opphav eller etnisitet." (Tone Vindegg på nettstedet Del&Bruk, 28.8).

Dette er et underlig utsagn siden bl.a. norske samer fortsatt har fritak  for opplæring i sidemål, jfr. § 1-11 i vurderingsforskriften. Det stilles fra norske myndigheter nå altså  større krav til språklige ferdigheter fra en (innflyttet) norsk-pakistaner enn norske samer med trolig langt større kjennskap til det norske dialektmangfoldet som nynorsken bygger på (nynorsk er sidemålet for de aller fleste).

Dette virker urimelig når man ser hvor mange av de minoritetsspråklige som strever med å lære seg det skriftlige hovedmålet skikkelig. Tidligere hadde denne elevgruppen flere planvalg på veien til studiekompetanse. Noen få fulgte vanlig plan og tok det møysommelige arbeidet med å lære seg de to sidestilte norske målformene, mange søkte om fritak i sidemålet eller valgte alternativ plan for fremmedspråklige. Et godt og differensiert system. Men tilpasset opplæring er kanskje ikke lenger et prosjekt i direktoratet og departementet, til tross for at statsråden stadig er ute for å gjøre skolen mindre teoretisk? Her skjer faktisk det stikk motsatte av statsrådens mange medieutspill om saken.

Vurderingsforskriften og kravet til sluttvurdering er nå så løselig formulert at en faglærer kan begrunne en standpunkt med nesten hva som helst (bare det etter direktoratets føringer er "helhet" i vurderingen, hva nå det ordet måtte bety i dette tilfellet). 

Siden fravær ikke skal tas hensyn til bare faglærer/elev har vurderingsgrunnlaget i orden, virker det som om portene nå åpnes for at langt flere elever i vgs. skal få studiekompetanse (eller y-kompetanse). Det er politisk valg i et gjennompolitisk system, men hvorfor da stramme inn og øke kravene overfor en utsatt minoritetsgruppe?

Det er således fort gjort å beskylde Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartement for å stigmatisere etniske grupper med røtter i andre land. Jeg antar at det også er flere minoritetsspråklige jenter som tar studieforberedende enn minoritetsspråklige gutter - og da rammes disse jentene spesielt siden det ikke er krav til skriftlig sidemålsopplæring på yrkesforberedende.

Dette er mildt sagt et overraskende utspill fra Utdanningsdirektoratet. Og særlig under en SV-statsråd. Like underlig er debatten i mediene om at "innvandrerne må lære seg norsk". Saken er at de aller fleste nå, tilskyndet av statlige myndigheter, nå må lære seg to varianter av norsk og skal prøves i dette skriftlig - og bestå standpunkt og eksamen - for å komme inn på universitet og høyskole.

Dettte haster visst også, for endringene i forskriften har allerede trådt i kraft - en ny statsråd i høst ville kanskje stoppet dette? Ramiza fra Stovner på vg3 skal altså ha sin første nynorsktime denne høsten og skriftlig eksamen er allerede til våren. Dette er ikke pedagogikk, men panikk.