Sjåvinisme i norsk utdanningssystem

- Norge er et komplisert samfunn å komme inn i. Vi har fått 13 års skolegang for alle som et minimum. I tillegg til kunnskap tilegner man seg også sosiale ferdigheter og ulike koder gjennom skolegangen. Vi forutsetter at alt vi gjør her i landet er det riktige. De som ikke klarer å dra nytte av samme erfaringsbakgrunn får fort problemer, hevdet Solberg på en konferansen "Bratt eller glatt - veien inn i det norske arbeidslivet" i regi av Utdanningsgruppenes Hovedorganisasjon (UHO).
 
- I Norge legger vi for liten vekt på realkompetanse. Jeg kan huske fra Zimbabwe. De bygget sitt utdanningssystem på det britiske. Det skulle være "Oxford Standard English". Studentene ble tvunget inn i et utdanningssystem etter britisk middelklassemønster. Det er ganske sjåvinistisk. Vi har langt å gå for å bryte ned denne typen sjåvinisme også her i landet, hevdet kommunalministeren.
 
Mer yrkesprøving
- For ikke mange år siden ble det rettet sterk kritikk mot at italienske leger ikke hadde nok praksis i utdanningen sin. Dermed kunne de ikke få jobb i Norge. Jeg vet ikke om det er ansatt noen italienske leger etter dette, men denne saken viser i alle fall at vi er svært skeptiske til personer med en utdanning som ikke helt og holdent matcher vårt utdanningssystem, sa Solberg.
 
- Det er på høy tid at vi begynner å verdsette realkompetanse og utdanning fra andre land og i større grad tar i bruk yrkesprøving som en måte å få folk ut i arbeid på. Vi må ikke lage for mange formelle hindringer. Når vi nå vet at vi mangler tannleger, må det gjøres noe for å gi tannleger med utdanning fra et annet land mulighet til å bli godkjent, hevdet Solberg.
 
Lekket fra budsjettet
- I statsbudsjettet som legges fram torsdag denne uka, vil det komme et forslag til hvem som skal betale for yrkesprøvingen, lovet Solberg som rent generelt oppfordret til mer romslighet:
 
- Vi forlanger ettårig utdanning for dem som skal drive skjønnhetspleie. De som skal stelle hud og tær trenger kunnskaper om det de gjør, men skal vi alltid stille like strenge krav til formell utdanningsbakgrunn? spurte statsråden.
 
Hun la til at hun er klar over at det finnes diskriminering på det norske arbeidsmarkedet. Søknaden fra en med et vanskelig navn havner altfor ofte nederst i bunken.
- Men det gledelige er at de bedriftene som tar inn innvandrere gjerne er bedrifter som har innvandrere fra før. Det må bety at de har en god erfaring, sier hun.
 
Trekk søkere ut av bunken
Usynliggjøring av utenlandske søkere er problem, innrømmet Solberg.
- Vi setter nå i gang et prosjekt der arbeidsgivere pålegges å trekke søknader som inneholder et fremmedartet navn ut av bunken. Deretter skal søkeren innkalles til intervju. Prosjektet skal evalueres i 2004, fortalte Solberg.
 
Økt satsing på grunnskoleopplæring for voksne og et tettere samarbeid mellom videregående skole og arbeidslivet er et annet satsingsområde som skal gjøre det lettere for innvandrere på det norske arbeidsmarkedet. Holdningsskapende arbeid er også viktig.
 
- Vi trenger et mer fleksibelt utdanningssystem, med større vekt på individuelle løsninger. Vi må jobbe for et samfunn med færre ungdoms- og voldsproblemer. Et samfunn der status for innvandrerungdom ikke er å kjøre fort med bil og tjene penger på siden av det norske samfunnet. Målet er et mer inkluderende samfunn. Det må vi alle være med på å ta ansvar for, sa statsråden.
 
Kulturell kompetanse viktig
Solberg er dessuten opptatt av at kvoteringsordninger ikke må føre til et B-stempel:
 
- Når vi har valgt å kvotere inn innvandrere til politihøgskolen betyr ikke det at vi stiller lavere formelle krav til dem. Alle de som er tatt inn er kvalifisert. Men de har en tilleggskompetanse. For å gjøre veien inn i arbeidsmarkedet enklere for innvandrere må vi verdsette tilleggskompetanse som ikke er formalkompetanse. Innvandrere har en kulturell kompetanse som vi har bruk for, sa Solberg.
 
Et annet viktig virkemiddel for å gjøre veien inn på arbeidsmarkedet enklere er å kutte ned på tiden innvandrere og asylsøkere er i Norge før de skal klare seg selv. De aller fleste går ikke til arbeidskontoret for å skaffe seg jobb. De skaffer jobben selv gjennom kontakter. Det bør utlendinger som kommer til Norge også få mulighet til å gjøre i større grad, mener kommunalministeren.