Sensurering av eksamen

Dette er et åpent brev til Utdanningsdirektoratet fra Nettverk fremmedspråk Asker-Bærum-region, Dønski vgs.

På siste nettverksmøte 11. januar, hvor 64 fremmedspråklærere var til stede, var det stor misnøye med dagens situasjon angående sensurering av eksamensbesvarelser i fremmedspråk. Vi opplever ofte store sprik mellom forventete og faktiske vurderinger. Det er tydelig at sensorenes subjektive oppfatning ikke blir tilstrekkelig regulert av felles retningslinjer for vurdering av skriftlige prestasjoner. Hvilke kriterier blir egentlig lagt til grunn? Hva anses av den enkelte som kjennetegn for måloppnåelse? Hvordan er en karakter definert?

Det som vi har foreliggende i "Vurderingsveiledningen for sentralt gitt skriftlig eksamen", utgitt av Utdanningsdirektoratet, er ofte ganske vagt i sine formuleringer. Hva vil for eksempel denne formuleringen si: "skrive tekster med relevant ordforråd og sentrale språklige strukturer og former for tekstbinding", noe som skal kvalifisere til karakteren 3 eller 4 på Nivå II. Eller hvis en tekst som kommuniserer og dermed kvalifiserer til karakteren 2 og også ellers oppfyller kravene for karakteren 2, hvordan kan det da ha seg at eleven stryker? Det er tydelig at det er for stort rom til tolkning og at enkelte sensorer holder fast ved en vurderingspraksis som f. eks. overvurderer grammatiske feil.

I tillegg ser vi det som et problem at eksamensoppgavene er lite forutsigbare og at de i for lite grad dekker de kompetansemålene som er fastsatt i læreplanen eller at de måler enkelte kompetansemål slik at de får for stor vekt i forhold til andre kompetansemål. Det virker nesten programmert i systemet at standpunktkarakteren og eksamenskarakteren er fravikende fra hverandre.

Vi etterlyser klarere kriterier, mer presise formuleringer, tydeligere kjennetegn på måloppnåelse slik at det kan oppstå bedre samsvar mellom læreplanen, eksamensoppgavene og sensureringen. Hvis ikke et slikt samsvar er oppnåelig og dermed også større rettferdighet for den enkelte eleven, må vi sette spørsmålstegn ved dagens eksamensgjennomføring. Da ville jo konklusjonen være at eksamen som sådan må revurderes og at det kanskje må tenkes på andre måter å beskrive elevens sluttkompetanse på.

I den sammenheng vil vi også nevne at det finnes den "Europeiske referanserammen i fremmedspråk" som har sine egne beskrivelser og skaleringer og som er tatt i bruk i resten av Europa. Hvordan forholder norske myndigheter seg til det? Ønsker man overensstemmelse med europeisk praksis eller vil man holde fast ved å ha et særegent norsk vurderings- og skaleringssystem?

Alt i alt mener vi at det er på tide å tenke grundig gjennom situasjon og å legge til rette for at den enkelte lærer eller sensor på skolen kan bygge sine vurderinger på et klart og presist grunnlag.