Satsing på skolen eller ”Keiserens nye klær”?
Det er vanskelig å fatte at skole er satt så høgt på dagsordenen at statsminister og kunnskapsminister har møter med elever samtidig som kommunene kutter i timer, ressurser, skolebygg, lærere og lærebøker.
Vi som er i skolen hver dag ser etter hvert på statsministerens nyttårstale og andre oppslag om skolesatsing som en stor vits. Det blir et antiklimaks når staten lover satsing og kommunene kutter.
Hverdagen i skolen er preget av: færre lærere, flere elever i hvert klasserom, planløse vikartimer, tilfeldige og uforberedte vikarer, elever som ikke får den faglige hjelpen de trenger, ingen tilpasset undervisning, utrangerte lærebøker, kjøpestopp, foreldrebetaling av alle aktiviteter utenfor skolen og så videre.
Hva betyr egentlig satsing på skole? Skulle vært fint om ministrene kunne sette en standard som vi i skolen kunne måle etter og som kommunene måtte leve opp til.
Kanskje vi kan slutte å snakke om at vi satser på skole og utdanning inntil vi gjør det i praksis. Alt annet er egentlig å lure foreldre, elever og lærere til å tro på noe som det ikke blir noe av.
