Satser for lite på utdanning

- Utdanning og forskning er helt vesentlige satsingsområder å prioritere hvis man vil bekjempe fattigdommen i verden. For uten å ta del i utdanning klarer ikke de fattigste å få sin andel av velstandsutviklingen, sa forsker Benedicte Bull fra Senter for miljø- og utviklingsstudier ved Universitetet i Oslo da stortingsmeldingen om norsk utviklingspolitikk ble lagt fram på Blå i dag.

Sammen med biskop Solveig Fiske var Bull invitert til dagens pressekonferanse for å ha et kritisk blikk på stortingsmeldingen.

- Regjeringen burde i større grad legge vekt på viktigheten av lik rett til utdanning. Jeg synes det er rart at man ikke vier mer enn to sider til utdanning i meldingen, sa Bull.

Hun reagerte også på at en minister fra SV la fram en stortingsmelding om rettferdig fordeling som ikke nevner ordet kapitalisme: - Når man går inn og ser på hva som påvirker fordelingen av økonomiske midler, kan man ikke se bort fra den påvirkningen kapitalismen som system har, sa hun.

Holmås sa at Norges oppgave først og fremst blir å påvirke regjeringene til selv å satse penger på utdanning. Det skal gjøres gjennom å bidra til å skape flere arbeidsplasser med anstendig lønn, øke skatteinntektene og bekjempe at multinasjonale selskaper tapper fattige land økonomisk.

- Det er to ting man bør huske om Norge: høy lønn og høye skatter. Vi vil arbeide for å påvirke regjeringene i fattige land til å skape flere arbeidsplasser med anstendige arbeidsvilkår, ta inn egne skatteinntekter og bekjempe skatteflukt til skatteparadiser. Norge vil også støtte uavhengige eksperter som skal hjelpe fattige land med å reforhandle urimelige kontrakter med flernasjonale selskaper, sa Holmås.

Forskjellene innad øker

Utviklingsminister Heikki Eidsvoll Holmås la fredag 5. april fram stortingsmeldingen «Dele for å skape – Demokrati, rettferdig fordeling og vekst i utviklingspolitikken». I meldingen presenterer regjeringen en rekke tiltak som skal bekjempe fattigdom.

Holmås sa at det per i dag er 1,2 milliarder mennesker som lever i ekstrem fattigdom i verden. Hele 70 prosent av disse menneskene lever i mellominntektsland.

- Den globale trenden er at forskjellene øker innad i land, sa Holmås.

Det regjeringen ønsker å gjøre er å påvirke til mer rettferdig fordeling av makt og penger.

- Det må skapes arbeidsplasser med en lønn folk kan leve av, sa statråden.

Derfor vil regjeringen øke støtten til arbeidslivsorganisasjoner og arbeidstilsyn.

Regjeringen varsler videre at den vil prioritere samarbeid med land som kan vise til en positiv utvikling innen demokrati og menneskerettigheter over tid.

Folketrygd

- Direkte økonomisk støtte til fattige land bør ytes gjennom folketrygdsystemer, sa Holmås. Som et vellykket slikt prosjekt nevnte han Bolsa Familia i Brasil. Prosjektet yter støtte til mødre, men det betinger at de tar med seg barna til helsekontroll og sørger for at de kommer seg på skole.

- I Brasil møtte jeg Francesca på 36 år som tidligere hadde forsørget sine barn gjennom å samle flasker. Hjelpen fra Bolsa Familia gjør at hun nå har råd til å la barna gå på skole. Selv måtte hun slutte etter fjerde klasse. Hun har ennå ingen fast jobb, men barna hennes vil få det, sa Holmås, som hevdet at det er slik man hindrer at fattigdom går i arv.

Brasil er det landet som i fjor mottok mest utviklingsmidler fra Norge, ifølge tall fra Norad.

En annen form for direkte utbetaling som Norge bidrar til, er støtte til fattige bønder.

Holmås sa at Norge først og fremst vil gi støtte til land der myndighetene arbeider for bedre fordeling. Men i lavinntekstlandene vil Norge fortsatt bidra til å styrke utdannings- og helsesektorene. Mellominntekstland skal forberedes på at den internasjonale bistanden vil ta slutt. I autoritære regimer vil Norge samarbeide mer med endringsaktører i sivilsamfunnet enn med myndighetene. Norge skal også satse på økt global oppmerksomhet om nasjonal fordelingspolitikk. For å bekjempe korrupsjon, ulovlig kapitalflukt og organisert kriminalitet, vil Norge arbeide for mer åpenhet. Det skal blant annet skje gjennom etablering av et sørbasert nettverk mot ulovlig kapitalflyt.

 Må prioritere utdanning høyere

Leder for Stortingets utenriks- og forsvarskomité, Ine Marie Eriksen Søreide (H), ber utviklingsminister Heikki Holmås svare på hvorfor Norge bruker stadig mindre bistand på utdanning, skriver Bergens Tidende. Eriksen Søreide var tidligere leder av Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen.

Siden 1999 har antallet barn utenfor skole falt fra 108 millioner til 60 millioner. Framgangen skyldes at 164 land da forpliktet seg til å delta på satsingen «Education for all».

Men framgangen stagnerte i 2008 da finanskrisen kom, ifølge tall fra Global Monitoring Report. Rapporten viser at i Afrika sør for Sahara øker nå antallet barn som ikke får skolegang.

- Vi vet at den samlete internasjonale bistanden til utdanning har falt i 19 lavkostland. Det er heller ikke nok at barna går på skole. Kvaliteten på utdanningen er også viktig, sier Søreide.

Leder for utdanningsseksjonen i Redd Barna, Gerd-Hanne Fosen, sier til avisen at hun mener utdanning må være hovedprioritet i den norske bistanden og at utdanningsandelen derfor må kraftig opp.

Bistandsband og signert melding

På pressekonferansen innledet bistandsbransjens eget husband Bretton Woods. De spiller countrymusikk med satiriske tekster om bistandsbransjen og utviklingspolitikk. En av sangene handlet om hvorfor det har vært så vanskelig å oppnå målsettingen om at en prosent av Norges bruttonasjonalprodukt (BNP) skal gå til bistand.

Tittelen på Stortingsmeldingen «Skape for å dele» hadde Holmås fått fra speiderbevegelsen. En representant fra KFUK/KFUM fikk komme på scenen og motta et signert eksemplar av meldingen og en konfekteske som takk for innsatsen.