Samlaget med doblet markedsandel på skolebøker

Forlagssjef Nina Refseth i Samlaget sa under høstlanseringen at forlaget seiler i medvind. Samlaget har doblet markedsandelen når det gjelder skolebøker – til åtte prosent. Refseth reflekterte ellers over den nye bokavtalen og den kommende evalueringen.

Refseth mente at den "bokhandlerkjeden som hadde fått førti prosent markedsandel når det gjaldt salg av bøker til grunnskolen, ikke hadde stor økonomisk margin å gå på":

 

– Det kan en også se på som å kjøpe seg markedsdeler, sa hun.

Hos Den norsk Bokhandlerforening får Utdanning imidlertid opplyst at man ennå ikke har tall som viser hvilken av det tre store skolebokkjedene Ark, Norli eller Libris som ligger best an når det gjelder salg av skolebøker til grunnskolen.

 

Ellers har Samlaget opplevd at noen av bokhandlerkjedene har truet med å la ”nynorskbøkene gli inn i glemselens dal” hvis de ikke fikk bedre vilkår for å ta inn slike bøker. Forlagssjefen mente at Samlaget vil greie seg bra likevel.

 

Refseth kom også inn på den evalueringa av bokavtalen som nå skal foretas. Avtalen slik den foreligger nå, skal ”fremme salg av bøker i begge målformer gjennom en rasjonell distribusjon og et effektivt, landsdekkende bokhandlernett, slik at tilgjengelighet og valgfrihet for forbrukeren ivaretas” og den skal ”legge til rette for virksom konkurranse i utvalg, utgivelser og tilgjengelighet”. Hun mente at avtalen var verken bedre eller verre enn det partene gjør den til. Faren er at hvis bare ett av de store medlemmene bryter ut, vil avtalen ryke.

 

To klassiske barnebokforfattere

Per Sivles fortellinger, blant annet ”Berre ein hund”, er gjengangere i skolens norskbøker. Og mangt et barneøyne har blitt vått under lesing av disse fortellingene. Men han skrev også dikt, en roman (”Sult”), stubber, dikt og sanger – ja, det er Sivle som skrev ”Den fyrste song”.

 

Nå har kulturjournalist Alfred Fidjestøl skrevet ”Eit halvt liv. Ein biografi om Per Sivle”. Det 150 år siden Sivle ble født, og han døde i 1904. Boka gir oss også et godt innblikk samfunnsforholdene den gang Sivle levde. Forfatterens liv endte på tragisk vis.

 

Rasmus Løland (1861-1907) var Sivles samtidige. Han er kanskje mest kjent som barnebokforfatter. Ernst Berge Drange har skrevet boka ”Rasmus Løland. Barnepioneren frå Ryfylke.” I tillegg til biografien nyutgir også forlaget tre av Lølands barnebøker: ”Kvitebjørnen”, ”Gutar” og ”Kor vart det av jula?”.

 

Landsgymnaset

Tusenvis av landsungdom fikk gjennom landsgymnaset anledning til å ta realskole og gymnas på fire år. Gudleiv Forr og Helge Vold har redigert beretninger som forteller om livet på de ulike landsgymnasene: Volda, Voss, Hornnes, Eidsvoll, Firda, Orkdal, Bryne, Steinkjer, Vinstra, Finnfjordbotn, Alta og Bø. Reidun Høydal har skrevet ei innledning.

 

Mer historie: Einar Sæter og Svein Sæter, henholdsvis far og sønn, kommer med en oppdatert versjon av boka ”XU. I hemmeleg teneste.1940-45”. Den kom første gang ut i 1995. XU var under krigen en norsk motstandsorganisasjon, der de involverte hadde gitt det taushetsløftet at de ikke skulle fortelle noe om det de hadde vært med på før det var gått femti år etter krigsslutt!

 

Øystein Rian har i boka ”For Norge, kjempers fødeland” portrettert tolv markante personer fra dansketida, bl.a. Tordenskjold, Olav Engelbrektsson, Absalon Pedersson og kona hans, Anna Pedersdotter – hun ble brent som heks, og Hans Nielsen Hauge.

 

Språkbøker

Helene Uri kommer med boka ”Kroppsspråk”, der hun har samlet navn på deler av kroppen, og hun har fortalt at det er rundt de nedre midtre deler av kroppen at navnebruken er mest florisant.

 

Professor i lingvistikk Rolf Theil har i ei bok med en tittel som fyller hele bokas framside, så vi gjengir bare begynnelsen: ”Skyformajonene på San Franciscos sørhimmel…”. Boka handler om all verdens språk og om hvordan ord har vandret.

 

Boka til førsteamanuensis Arne Torp har til forskjell fra forannevnte en ekstrem kort tittel, ”R”. Han skriver om r-lyden, både historisk, og om hvordan skarre-r nå vinner stadig større terreng i Europa.

Det store prosjektet ”Norsk ordbok” er med bind seks kommet halvveis. Planen er at verket skal være fullført til jubileumsåret 2014.

 

Sigmund Skard-stipendet

Dette stipendet skal gå til en samlagsforfatter som har gitt ut minst ei bok med høg litterær kvalitet. I juryens begrunnelse heter det at Røssland får prisen for et forfatterskap som med litterære virkemidler henvender seg til dagens unge lesere. Hun debuterte i 1998 med boka ”Viss du vil”. I fjor kom ”Handgranateple”, og i år gir hun ut ”Monstertanta”.

Stipendet er på 25.000 kroner.