Samfunnsutvikling, psykisk helse og biologisk natur

• Sven Røgeberg, lektor ved Sonans videregående skole, Drammen.

Da industrien og markedsføringseksperter registrerte et voldsomt raskt verdiskifte hos forbrukerne i løpet av 1970 – årene, ja det var snakk om en kulturell revolusjon fra pliktbevissthet til individuell selvrealisering, bestemte amerikanske foretak seg for å hjelpe disse uforutsigbare individene med å realisere sitt indre selv. For å komme inn i hodene på disse nye postmoderne individene, som ikke lot seg kategorisere etter ytre kjennetegn som f.eks. sosial klasse, vendte industrien seg til et av de mest respektable forskningsinstituttene i USA, nemlig Stanford Research Institute (SRI).

For å gjennomføre prosjektet kontaktet SRI terapeutiske miljøer som hadde startet frigjøringen av selvet. Særlig tett var samarbeidet med en av lederne for «Human Potential Movement», den humanistiske psykologen Abraham Maslow. Maslow hadde forklart menneskelig atferd ut fra et hierarki av behov, slik at når først de fysiske behovene var dekket ville suget etter anerkjennelse, prestisje og suksess drive mennesket til videre vekst og utvikling. På toppen av Abraham Maslows behovspyramide troner selvrealiseringen. Maslow mente at mennesker som er syke, er mennesker som ikke er seg selv i tilstrekkelig grad.

Et team på SRI mente Maslows behovshierarki kunne bidra til en ny analyse av samfunnet, ikke etter sosial klasse, men ut fra psykologiske begjær og behov. På grunnlag av en stor spørreundersøkelse, analysert av computerprogrammer, viste resultatene at de selvrealiserende individene kunne kategoriseres etter hvilke verdier, holdninger og livstiler de ønsket å uttrykke. Det var til de ulike verdiene og livsstilene industrien og de multinasjonale selskapene nå måtte skreddersy sine produkter og sin markedsføring.

På verdensdagen for psykisk helse, den 10. oktober, offentliggjorde NOVA den første nasjonale rapporten fra de kommunale spørreundersøkelsene med deltakelse fra mer enn 40　000 ungdomsskoleelever. Hovedkonklusjonen er at ungdommen er veltilpasset og lydig, men samtidig svarer i overkant av ti prosent at de er ganske eller veldig mye plaget av ulike depressive symptomer.

At ungdommer blir stresset og bekymret som en konsekvens av at de har internalisert det herskende verdisettet i samfunnet, som forteller dem at det gjelder å hevde seg i konkurransen om attraktive jobber og partnere, kan vel ikke forbause noen? Tor Levin Hofgaard, president i Norsk Psykologforening, sier til Aftenposten (10.10.2013), at denne konkurransekulturen skaper angst og depresjon hos mange unge, noe som gjør at mange senere faller ut av skole og arbeidsliv. Hans konklusjon er at «vi må endre på måten vi snakker om hva som er verdifullt i samfunnet».

I disse dager gjennomfører samtidig hundrevis av skoler over hele landet et opplæringsprogram i psykisk helse, forkortet VIP – veiledning og informasjon om psykisk helse hos ungdom -, støttet av Helsedirektoratet og Utdanningsdirektoratet. Siden psykisk helse dreier seg om evnen til å mestre livet, og blant annet takle motgang, så kunne en jo tenkt seg et opplegg som øvde elevene i nettopp dette: hvordan trene utholdenhet og konsentrasjon, slik at en holder ut og ikke gir opp for fort; hvordan takle motgang og skuffelser; hvordan mobilisere og trene viljestyrke og karakter, som i de fleste tilfeller trumfer evner og talent; hvordan kritisk overprøve og justere egne drømmer og selvrealiseringsprosjekter, slik at en unngår å gå på snørra i skuffelser.

Kanskje kunne en også forventet at fagtimene i samfunnsfag, som VIP har utarbeidet, i det minste rommet muligheten for en mer grunnleggende samfunnskritikk, utover oppgaver som tar opp ungdoms erfaring med alkoholiserte og sexovergripende foreldre?

For å forstå at verken det ene eller andre rommes i VIP, må en kort kjenne bakgrunnen for prosjektet. Opplæringsprogrammet VIP startet som et forbyggende tiltak ved Blakstad sykehus i år 2000. Unge som var innlagt for psykiske plager ved institusjonen ønsket at fagpersonell skulle møte skoleungdom og fortelle om livets opp- og nedturer og ulike psykiske vansker og lidelser.

Hovedformålet til VIP er fint og edelt, nemlig at at en bør vise aksept, toleranse og interesse for psykisk helse og for psykiske helseplager. Men da opplegget ensidig er rettet inn mot å oppdage plager og lidelser, kan det ha sine problematiske sider:

«Men du skal være oppmerksom på at det er svært vanlig å bli usikker etter å ha lest et hefte som dette. Veldig mange kjenner seg i igjen i mye av det som blir skrevet. Da er det lett å tro at noe er galt, selv om det ikke er det».

VIP virker dessuten selvmotsigende og svakt teoretisk fundert når det gjelder forslaget til oppgaver og diskusjonstema skoleklassene skal arbeide med. Det virker ikke som man har tenkt i gjennom hvilke reaksjoner og følelser som utløses hos elvene? Hva med den gruppedynamikken som trigges? Er det ikke en fare for at noen elever blir stemplet negativt og hengt ut? Det eneste VIPs Vær Varsom-plakat anfører mot slike konsekvenser er formaningen om respekt for de som ikke takler det emosjonelle stresset og må forlate klasserommet!

Jeg er ganske sikker på at jeg vet hvilke elever som med stor sannsynlighet blir borte den dagen VIP annonseres i klassen. Det er ikke en gang sikkert at de har psykiske vansker eller lidelser, og sannsynligvis har de minst en person de kan betro seg til og snakke med om vanskelige ting. Allikevel skygger de unna, sannsynligvis fordi de er redde for å få sine skjørheter og svakheter flombelyst og eksponert. Skoleklasser er som regel utgrupper hvor det hersker kamp om rangordning, og strategiene for selvhevdelse på bekostning av andre kan gå langt.

Grunnen til at mye som har å gjøre med psykiske plager og lidelser fortsatt er belagt med skam og tabu, ligger dypere enn at «menneskene rundt de unge ikke alltid er så veldige opplyste». Den manglende forståelsen er blind for at vår evolusjonære fortid ubevisst preger vårt følelsesliv.

Da enhver kultur, i følge Darwin, kan forstås som en arena for sex og makevalg, er vi disponert til å lete etter partnere med god psykisk helse: det å mestre livets mange utfordringer og vansker er et av de sterkeste signaler som kan sendes ut i spillet om oppmerksomhet og status. Å være frisk og pen, smart og rik verdsettes universelt. På tvers av kulturer stimulerer foreldre sine barn til å bli selvstendige og selvbevisste individer, som tåler en trøkk og ikke gir opp så lett.

Dette egosentriske genet i vår biologiske natur er det som trykkes på, både av den individualistiske selrealiseringskulturen og av det kapitalistiske økonomiske systemet kulturen er en del av. Derfor fortsetter jakten på den perfekte versjonen av oss selv, markedsført i de siste globale livsstilstrender, slik jakten etter profitt og økonomisk vekst fortsetter for stater og private foretak, på tross av kunnskapen om fatale konsekvenser for både individ og natur.

Vår biologiske natur driver ikke bare fram egoisme, men også generøsitet, kreativitet, samarbeid, deling og raushet. Disse følelsene er et resultat av den andre hovedkomponenten i Darwins teori ved siden av det naturlige utvalget, nemlig seksuell seleksjon: De som hadde størst suksess hos det andre kjønn i små jeger- og sankersamfunn på savannene i Afrika for 100　000 år siden var de som viste omtanke for de andre.

Menneskenaturen har altså et Janusansikt og det er like naturlig for oss å være altruistiske som egoistiske. Derfor finnes det i alle fall en mulighet for å organisere et alternativt samfunn. Lærdommen fra snart hundre år med ulike versjoner av «den reelt eksisterende sosialismen» er at «det revolusjonære subjektet» ikke kan være en klasse eller en partistat, men kanskje en ny bevissthet om vår egen biologiske natur. Biologien gir oss noen naturlige sosiale følelser å spille på i oppbyggingen av et demokratisk produksjons- og arbeidsliv nedenfra.

Kilder:

• The Century of the Self – britisk dokumentarserie (BBC 4, 2002). Adam Curtis
• Det biologiske mennesket – individer og samfunn i lys av evolusjon. Bongard og Røskaft, Tapir Akademiske forlag, Trondheim 2010.
• Psykisk helse – opplæringsprogrammer i psykisk helse. http://www.psykiskhelseiskolen.no/
• Psykisk helse i skolen – Lærerveiledningen. Mona Vangsnes Lien, utgitt av: Sekretariatet for Psykisk helse i skolen. Årstall ikke oppgitt.
• VIP – veiledning og informasjon om psykisk helse hos ungdom. Mona Vangsnes Lien, utgitt av Blakstad Sykehus, 2000.
• Aftenposten 10.10.2013.