Samenes historie samlet

For første gang kommer nå en samlet historie om samene. Det første av to bind ble nylig lansert, og det tar for seg tiden fram til 1750.

Det er Bjørnar Olsen og Lars Ivar Hansen som har skrevet "Samenes historie fram til 1750". Den illustrerte boka er på fire hundre sider, og utgiver er Cappelen Akademisk Forlag. De er professorer i henholdsvis arkeologi og historie ved Universitetet i Tromsø.
 
Ideen til et "sammenfattende og problematiserende oversiktsverk om samene" kom i 1996, og opprinnelig var det meningen at verket skulle komme ut i år 2000. En av årsakene til at arbeidet har tatt så lang tid er at det har vært en tidkrevende prosess å sammenfatte og kritisk vurdere tidligere og igangværende forsking innen feltet.
 
Lappologi
Forfatterne skriver at samene forskningsmessig i lang tid falt utenfor de etablerte forskningsfelter - "lappologi" havnet i bås på lik linje med "eskimologi" og "sinologi" (Kina-forskning). Historikeren Ernst Sars hevdet at samene kunne "settes ud af  Betragtning" når de store nasjonale fortellingene skulle skrives.
 
I boka "Nordens sidste nomade" fra 1897 skrev Hans Kaarsberg: "Jeg ser paa en ægte Lap med en lignende Interesse, som den, med hvilken Oltidsgranskeren betragter det velbevarede Redskab af Flint fra Stenalderen... Og man fejler næppe, naar man i Lappen ser den flint-ægte Rest av et ganske særegent Urfolk."
 
Felles opphav?
Først på slutten av 1900-tallet ble samisk fortid et mer betydelig interesseområde innen arkeologi og historie. Forfatterne vil gjennom sin versjon av den samiske historien vise at den  er en viktig del av nordisk historie. De mener at det ofte har vært heftet en politisk dimensjon ved begrepet "samisk historie".
 
De diskuterer opphavet til samene, hvor de kom fra, og om de var urfolk i nord. Og Hansen og Olsens forsøk på et svar på dette omdiskuterte spørsmålet er at den samiske og skandinaviske befolkning ikke var skilte enheter langt tilbake i steinalderen. Derfor har de to gruppene felles røtter i den første befolkningen som bodde i den nordlige delen av Fennoskandia.
 
Sosiale og økonomiske prosesser i området omkring år 0 la grunnlaget for genetisk differensiering. Samisk innslag i befolkningen har en imidlertid hatt over det meste av vårt land, noe som går fram av Eidsivatingsloven og Borgartingsloven, som dekket Østlandet. Forfatterne mener at omtale av samer i disse dokumentene ikke dreier seg om folk som er innvandret fra nord.
 
Fram til siste del av vikingtiden hadde de to folkegruppene stabile relasjoner til hverandre. Da begynte en prosess der en prøvde å innlemme samene i de etablerte statenes økonomiske og politiske system, bl.a. gjennom handel og økonomisk tiltak, og etter en tid også gjennom kolonisering og misjonering.
 
Bind to neste høst
Det er professor i historie, Henry Minde, som er i gang med å skrive neste og siste bind av "Samenes historie", som da føres fram til år 2000. Han arbeider også ved Universitetet, og han har vært en nyttig diskusjonspartner for forfatterne av første bind av verket.