Ros eller ris etter nasjonale prøver?

Statisk formål, å oppnå faglige resultater, vurderingsresultater? Eller å oppnå samme nivået som i Finland? Man har hatt slike prøver før og andre som blant annet Pisa i regi av Oecd. Som et resultat av den har hele skoledebatten i Norge blitt” pisafisert”. Det første som ble satt i gang etter Pisa resultater er dessverre jakten på syndebukken for de utilfredsstillende resultatene norske elever har fått. Pekefingeren pekte mot lærerne.

For tiden har ikke bare skolen eneretten på tillit til å utvikle eleven faglig. Skolen har fått konkurrenter som internett og andre digitale verktøy. Dermed er det ikke rett å bare skylde på lærerne dersom elevene skårer dårlig.

Finland har blitt nevnt nesten i alle skoledebatter i Norge at landet ligger på et høyt skolenivå. Men dette har gått ut over noe som ingen snakker om. Ifølge OAJ Lærerorganisasjonen i Finland har presset på finske lærere og sykmeldinger økt betraktelig i det siste. Presset på rektorer er enda høyere at å være rektor er blitt usedvanlig krevende. Finland kommer til å mangle tre rektorer i uken fram til 2025 som skyldes både eldrebølgen og de urimelige kravene som blir stilt til yrkesutøvelse som rektor.

Spørsmålet er: Kommer elevene i nasjonale prøver til å forstå og fordøye eller bare å pugge fagstoffet der og da? Mest sannsynlig begge deler. Har høyere skolemyndigheter resepten hvis resultatene blir dårlige? Kommer skolene til å få tilført ressurser i form av fagpedagogisk personell? Blir skolene pådyttet lite gjennomtenkte tiltak som de egentlig ikke er løsningen?

Man håper at det ikke blir et nytt hysteri i kjølvannet av resultatene av nasjonale prøver uansett utfall. Verken lærere, skoleledere eller skoleeiere kan springe fortere enn det de gjør nå. Man ønsker alle elevene våre og deres lærere lykke til med det formidable nedlagte arbeid med nasjonale prøver. På tide med ros, og ikke ris til både lærerne og elevene.

Artikkelforfatteren er lærer på Frakkagjerd ungdomsskole, Tysvær.