Retten til ekstra skoleår praktiseres ulikt

Østlandssamarbeidet, som er et politisk og administrativt samarbeid for de åtte fylkeskommunene på Østlandet, har bedt Kunnskapsdepartementet følge opp saken.
De påpeker at det er ulike utfall på like klager til Fylkesmannen på avslag til et fjerde eller femte år i videregående opplæring.

Få saker

Leder av gruppa for spesialundervisning i Østlandssamarbeidet er Nina Camilla Steen.

– Det var på en felles nasjonal samling i Kristiansand at vi ble oppmerksomme på problemstillingen og stilte spørsmål ved om praksisen hos fylkesmennene var ulik, sier Steen til Utdanning.

I all hovedsak er det psykisk utviklingshemmete som søker om utvidet videregående opplæring på bakgrunn av spesialundervisning.

– Det er ikke mange klagesaker i året. I Akershus er det kanskje bare en i året, men det vi peker på er at behandlingen av klager på avslag er ulik. Mange får jo anbefalt utvidet opplæring, det er veldig får som får avslag, sier Steen.

Kompetansegruppa i Østlandssamarbeidet mener at det er elevens mål for opplæring en skal gjøre vurdering ut fra, ikke kompetansemålene i lærerplanen.

– I og med at det kan tyde på at regelverket tolkes ulikt, var det fra vårt ståsted viktig at ikke klagene ble behandlet ulikt av fylkesmennene. Vi skal være veldig fornøyde om det kommer tydelige regler som sikrer at alle klagene behandles likt i hele landet, sier Steen.

Venter fortsatt på svar

Østlandssamarbeidet sendte brev i februar i fjor til Kunnskapsdepartementet der de ba dem følge opp saken. Saken ble oversendt Utdanningsdirektoratet i mars, i fjor. Samarbeidsorganet for fylkene la også ved anonymiserte eksempler på tilfeller der klagere hadde fått ulik behandling.

Fylkesmannen i Oslo og Akershus purret på svar, i mai i år og fikk til svar at Utdanningsdirektoratet trolig ville komme med noe på dette før sommeren.

Utdanning har bedt Utdanningsdirektoratet svare på hvor langt det har kommet med forespørselen, men har foreløpig ikke fått noe svar.