Byrådssekretær Tarjei Helland og byråd for oppvekst og kunnskap Inga Marte Thorkildsen (SV) har fått flertall for å endre ressursfordelingen til de videregående skolene i Oslo.
Byrådssekretær Tarjei Helland og byråd for oppvekst og kunnskap Inga Marte Thorkildsen (SV) har fått flertall for å endre ressursfordelingen til de videregående skolene i Oslo.

Ren stykkpris-finansiering i videregående i Oslo blir historie

Onsdag 18. desember vedtar bystyret i Oslo en ny ressursfordelingsmodell for de videregående skolene. I ny modell skal 60 prosent av tildelingen gis per klasse og 40 prosent per elev.

Publisert   Sist oppdatert

Oslo kommune har hatt en ressursfordelingsmodell i videregående skole basert på såkalt stykkprisfinansiering. Det betyr at pengene følger eleven.

Over tid har stykkprisfinansieringen resultert i at de minst populære videregående skolene – de med færrest søkere og størst frafall – også kommer dårligst ut økonomisk. For de mest populære videregående skolene har modellen ført til overfylte klasser, noe som går utover både lærere og elever.

I bystyremøtet 18. desember kommer Oslo bystyre til å vedta den nye ressursfordelingsmodellen. Det skjer med støtte fra Rødt.

- Vi vil ha vekk stykkprisfinansieringa i skolen. I morgen kommer vi ett skritt nærmere det, sier Eivor Evenrud, som er leder for Kultur- og utdanningsutvalget i Oslo.

Ny modell vedtas på tross av motstand

For det sittende byrådethar det ikke vært noen enkel vei fram til å oppnå flertall for en nyressursfordelingsmodell.

Fra Høyre, og til dels også Venstre, er motstanden mot å endre dagens modell sterk.

– Heldigvis blir den nye ressursfordelingsmodellen vedtatt, selv om Høyre ikke er enige med oss, sier Inga Marte Thorkildsen (SV), byråd for oppvekst og kunnskap i Oslo.

Høyre og Venstre mener konsekvensene av ny ressursfordelingsmodell ikke er godt nok belyst. De ville ha saken utsatt og utredet videre. Det får de ikke gjennomslag for.

– Ny ressursfordelingsmodell har vært drøftet en rekke ganger og vi mener saken er tilstrekkelig belyst, sier Thorkildsen.

Godt mottatt

Elevorganisasjonen i Oslo er veldig fornøyde med at dagens ressursfordelingsmodell endres. Det samme er Utdanningsforbundet i Oslo.

I 2019 toppet Foss videregående skole listen over skolene som fikk mest penger. Skolen fikk i 2019 tildelt 2,6 millioner kroner per klasse, viser tall fra Utdanningsetaten.

I den andre enden av skalaen befinner Ulsrud videregående skole seg. Denne skolen fikk 1,7 millioner kroner per klasse i 2019, det vil si nærmere 900.000 kroner mindre enn Foss.

– Dagens ressursfordelingsmodell har skapt alt for store forskjeller mellom skoler. Nå er økonomien mest presset på de minst populære skolene med de mest utfordrende elevene, sier Aina Skjefstad Andersen, fylkesleder i Utdanningsforbundet Oslo.

Andersen er dessuten godt fornøyd med at ny modell legger opp til kun to elevtellinger per år i stedet for tre, med medfølgende budsjettjusteringer.

– Det medfører at vi får en langt mer forutsigbar skoleøkonomi enn tidligere, sier hun.

Elevorganisasjonens modell

– En mer rettferdig ressursfordeling er noe vi i Elevorganisasjonen i Oslo har jobbet med i rundt 10 år. Modellen der 60 prosent av finansieringen tildeles per klasse og 40 prosent per elev ble vedtatt av vårt representantskap, sier Edvard Botterli Udnæs, fylkesleder i Elevorganisasjonen i Oslo til Utdanning.

– Dagens stykkprismodell er mye av grunnen til de store foreskjellene i Osloskolen. Det er bakgrunnen for at vi elever har vært opptatt av å endre finansieringen, sier han.

Men fra Oslo Høyre er det ingen støtte til ny ressursfordelingsmodell.

Tidligere i høst uttalte Saida Begum, fraksjonsleder i Kultur- og utdanningskomiteen for Oslo Høyre, til Aftenposten: – I stedet for å endre hele finansieringsmodellen, må vi styrke budsjettene til skolene med få søkere.

Forsterkes med karakterbasert inntak

En annen årsak til de store forskjellene i de videregående skolene i Oslo er kombinasjonen av karakterbasert inntak og stykkprisfinansiering.

Dette er noe både det sittende byrådet og elev- og lærerorganisasjonene har vært opptatt av. Dette er bakgrunnen for at Inga Marte Thorkildsen valgte å sette ned et kommunalt ekspertutvalg for å vurdere nye inntaksmodeller.

Fylkesleder i Elevorganisasjonen, Edvard Botterli Udnæs, er medlem i utvalget. Utvalget skal levere sin rapport og sin tilrådning i januar 2020.

I mellomtiden har regjeringen konkludert med at de ønsker å innføre karakterbasert inntak i alle landets fylker. Det er både Utdanningsforbundet og Eleverorganisasjonen sterkt imot.

– Det bør være opp til fylkene selv å finne sin inntaksmodell. Det er helt absurd at regjeringen forsøker å presse igjennom samme modell i alle fylker, sier Udnæs.

To utredninger til grunn for ny modell

Bakgrunnen for den nye finansieringsmodellen som Oslo bystyre skal vedta onsdag, er to utredninger gjennomført av Deloitte og Utdanningsetaten.

De viser begge at dagens system har ført til betydelige forskjeller i tildeling av ressurser. I tillegg viser de at enkelte skoler får store reduksjoner i budsjettet i løpet av skoleåret, fordi penger trekkes tilbake dersom en elev faller fra eller bytter skole.

Stykkprisfinansiering i Oslo ble innført i 2005, mens Høyre hadde utdanningsbyråden.

Høyre har andre endringsforslag

Høyre har i stedet andre forslag til tiltak for å omfordele ressursene, slik at skolene som får inn elever med lave karakterer og på særskilte inntak, får flere ressurser enn i dag.

Høyre har dessuten foreslått en belønningspott til skoler som får elever med lave karakterer og som klarer å heve andelen som fullfører og består et skoleår.

Høyre vil også ha egen pott til skoler med lave budsjetter grunnet små klasser.

I tillegg er partiet for et frivillig 11. skoleår for elever som av ulike årsaker ikke er helt klare for videregående.