Studentene på rektorutdanningen ønsker seg blant annet bedre og tidligere informasjon. Arkivfoto: Utdanning
Studentene på rektorutdanningen ønsker seg blant annet bedre og tidligere informasjon. Arkivfoto: Utdanning

Rektorutdanningen førte ikke til endring av praksis

Rektorutdanningene er evaluert. De aller fleste er meget fornøyd med utdanningen, men rektorene endrer i liten grad praksis etter endt utdanning.

Publisert

Evalueringen av den nasjonale rektorutdanningen i perioden 2015 til 2019 har vært ledet av forskningsleder ved NTNU samfunnsforskning, Joakim Caspersen. Dette er en delrapport, utdanningen vil bli evaluert ytterligere.

– Det virker som rektorer er veldig fornøyd med utdanningen. Men er det noe som kan løfte tilbudet enda mer?

– Det er litt ulikt fra studiested til studiested, men noe de etterspør er bedre og tidligere informasjon. Sånn som at pensumlister og samlingsdatoer blir bestemt tidlig. Dette er personer som tar studiene ved siden av hektiske jobber, de er avhengig av å tilrettelegge hverdagen sin for å gjennomføre studiene på best mulig måte, sier Caspersen til Utdanning.

– Er det noe rektorer etterspør, som de ikke får i løpet av dagens utdanning?

 – Enkelte etterlyser mer juss og økonomi. Det er jo noe en kan vurdere om burde tas inn i rektorutdanningen.

– Ifølge rapporten endrer ikke rektorene praksis i løpet av utdanningen. Hvorfor gjør de ikke det?

– Dette er veldig vanskelig å måle. De svarer at de tenker annerledes om sin rektorrolle, men at de ikke har endret praksis. I og med at det legges opp til en utdanning som skal være tett opp til praksisfeltet, spør vi oss hvorfor dette ikke fører til endring.

– Er dette noe dere skal undersøke nærmere?

– Ja, og vi er i gang. Vi følger tre skoler fra rektor begynner på utdanningen og ett år etter at utdanningen er ferdig. I tillegg ser vi på skoler der rektor ikke har gått på rektorutdanningen, for å se om det skjer endringer på skolenivå. Vi håper at vi kan gi litt flere svar i neste rapport, som kommer om ett år, sier Caspersen.

Deltakerne svarte på en rekke spørsmål før de startet på studiene og en ny runde da de var ferdige. På den første spørreundersøkelsen svarte 85 prosent av deltakerne og på den siste 68 prosent.

– Det er meget høye tall, og det sikrer at vi får gode data, sier Caspersen.

Powered by Labrador CMS