Rektorrollen under lupen
Under den Nordiska skolledarkongressen i Göteborg, som hadde 1170 deltakere, ble Christer Isakssons rapport "Rektorsflykt från nodiska skolor" tatt opp til debatt, med nettopp Isaksson som debattleder.
Oppdraget med å skrive rapporten fikk han for et år siden.
– Lederskap i skolen har aldri vært viktigere enn i dag. Vi vil at rektor skal stå i sentrum. Det er synd at den rektorflukten vi nå ser fra skolen, skjer parallelt med at rektorer som er født på 1940- og 50-tallet, når pensjonsalderen. Min spådom er at rektorjobben om fem-seks år vil være en helt annen enn den er i dag, sa Isaksson, uten å presisere nærmere.
Lederen av Sveriges Skolledarförbund, Lars Flodin, fortalte at en undersøkelse i 2006 viste at 50 prosent av rektorene overveide å forlate jobben. I anonyme utspørringer har prosenttallet vært større. Terskelen for å forlate en rektorstilling er imidlertid høy, for en rektor vil jo prøve å finne en jobb som er enda mer interessant enn den han eller hun går fra.
– De som reiser til Nordisk skolledarkongress er jo ikke på vei bort fra jobben! Vi må også spørre oss hvilke rektor er det vi vil ha, sa han.
Ingen stor rektorflukt i Norge
Solveig Hvidsten Dahl, som er leder av Norsk Skolelederforbund, mente at det i Norge ikke er en påtagelig flukt fra rektorjobben. Problemet er heller å rekruttere nye, for det er få som oppfatter det å være rektor som en attraktiv jobb.
– Vi burde kanskje snakke høyere om jobben vår. Men rektorene har mer enn nok med hverdagens gjøremål, slik at de har liten tid til å løfte blikket. Nye undersøkelser i Norge viser at det er store disiplinproblemer i skolen. Det kommer også fram at der rektor har vide
fullmakter, er det færre problemer. Det er den enkelte kommune som legger føringer på rektor. Et problem i den norske skolen er at den har vært gjennom store og hyppige endringer, sa hun.
Hun fortalte at det ikke er lett for rektorer å stå åpent fram med problemene de har, fordi de er redde for å bli betraktet som illojale. De melder imidlertid inn til organisasjonen om vanskene, og organisasjon kan bidra til å få sakene fram i lyset.
Alle krever av rektor
Torbjörn Sandén er direktør for videreutdanningen ved Åbo Akademi i Vasa. Han har arbeidet som skoleleder i 16 år, og har for to år siden disputert med en avhandling om skoleledernes arbeid. Hans beskrivelse av jobben var:
– Det å være rektor er en vanskelig og krevende stilling. Det er store forventninger til rektor fra mange ulike hold. Spesielt krevende er det å lede en skole som er framgangsrik. Ja, noen ser på det å være rektor som en umulig jobb. Skolen er en spesiell, den er en kunnskapsprodusent med dyktige lærere, og krevende elever og foreldre, sa Sandén.
Flodin mente rektoroppdraget er utydelig, og det styres både av stat og kommune. Rektor burde få så stort spillerom at han eller hun kunne våge å være sjef.
Bør rektor ha lærerutdanning bunnen?
Dette var et spørsmål som ikke ble svart et entydig ja på.
Sandén fortalte at i Finland må en ha lærerkompetanse for å kunne søke på en rektorutdanning. Man mener at det er viktig for en rektor å ha et pedagogisk grunnsyn. Rektor må også vise seg synlig i klasserommene. En oppgave framover er derfor å gjøre rektoroppdraget tydeligere.
Flodin mente det er vanskelig å få andre til å forstå hva rektorrollen innebærer. I Sverige kan man finne dyktige rektorer som ikke har lærerutdanning.
Hvidsten Dahl fra kunne fortelle at man i Norge er i ferd med å få på plass en egen utdanning for skoleledere. Det er mange som allerede har kvalifisert seg for stilling som skoleleder gjennom masterstudier ved universitetene.
Hva må til for å styrke rektorrollen?
Sandén liste opp en rekke krav som da måtte innfris:
- Rektorer må få bedre lønn.
- Rektorer må få bedre støtte fra sine overordnede.
- Forbedringer og resultater må få større oppmerksomhet enn i dag.
- Rektorer må ha mer tid til refleksjon, det trengs når de store problemer skal løses.
- Utdanning og etterutdanning må stå sentralt.
- Rektorer må ha muligheter for nærere kontakt med kolleger.
Årets Nordiska skolledarkongressen var den sjuende i rekka. Det var imidlertid ingen med fra Danmark. På deltakerlisten kunne vi telle cirka 10 fra Finland. Det samme antallet deltakere var fra Norge, halvparten representerte Norsk Skolelederforbund.