Regjeringen + Lærerløftet + lærerutdanningene = ?

Torunn Herfindal er høgskolelektor og fylkesstyremedlem Utdanningsforbundet Hordaland

Regjeringen har tydelig uttalt at de ønsker å satse på skolen og på kunnskap. De har varslet flere reformer og tiltak som skal bidra til at norske elever skal lære mer. Statsminister Erna Solberg hadde 4. oktober et innlegg i Dagens Næringsliv om hva lærerløftet innebærer. I sin iver over å få forbedringer i skolen glemmer regjeringen at det er en sektor som er helt sentral i dette arbeidet. Nemlig universitets- og høgskolesektoren og alle lærerutdanningsinstitusjonene. Har regjeringen tatt inn over seg totaliteten i alt som nå planlegges og konsekvensene det vil få for lærerutdanningene spesielt? Jeg er bekymret på vegne av mine kolleger som allerede nå er i ferd med å slite seg fullstendig ut. Jeg er bekymret på vegne av studentene som i flere år fremover må studere i utdanninger som stadig reformeres og konsekvenser dette kan få for kvaliteten i utdanningene. Jeg er rett og slett veldig bekymret for at alt som er planlagt, vil føre til en kollaps i lærerutdanningene.

Det er stor reformtretthet i en sektor der de faglig ansatte allerede i dag arbeider 47,5 timer per uke uten at dette er kompensert på noen som helst måte. De ansatte har 5 uker ferie som alle andre og har faktisk ikke mer ekstra å gi. Kreftene er i ferd med å ta slutt. Regjeringens uttalte kvalitetsmål for høyere utdanning og ønske om mer robuste, effektive og forskningsbaserte utdanningsinstitusjoner passer dårlig sammen med planene en har for satsingen i skolen. Dette må regjeringen ta innover seg og det vil innebære en betydelig satsing på UH-sektoren, mye større enn det som kommer frem i forslag til nytt statsbudsjett.

UH-sektoren har en betydelig andel fagpersonell i aldersgruppen mellom 50 og 70 år. På enkelte institusjoner utgjør dette 2/3 av de ansatte. Disse skal byttes ut i løpet av 10–15 år. Storstilt rekruttering er helt nødvendig bare for å opprettholde daglig drift av utdanningene på dagens nivå.

Lærerutdanningene har vært gjennom to store reformer de siste årene, GLU (grunnskolelærerutdanning) og nå senest BLU (barnehagelærerutdanning), som ble implementert høsten 2013. Dette er store reformer som har krevd et betydelig arbeid og omlegging av organisering og innhold i alle fag i disse utdanningene. Gjeldende utdanningsreformer er på ingen måte ferdig og krever økt innsats også i lang tid fremover

Nå er det i tillegg varslet at det blir 5-årig lærerutdanning på masternivå allerede i 2017. Dette er svært bekymringsfullt av flere grunner. Lærerutdanningsinstitusjonene klarer ikke flere reformer nå dersom man tenker at det skal være kvalitet i den undervisningen som gis. Ikke innenfor dagens rammer. Det tar tid å planlegge nye studieforløp og kvalitetsundervisning. Det får man ikke gjennom ekspressinnføring. Dette er også en reform som forutsetter fagkapasitet som ikke finnes. Undervisning på masternivå krever kompetanse på førstelektor, doktorgrad – eller professornivå. Det tar mange år å opparbeide slik faglig kapasitet i lærerutdanningene. De fleste som underviser i grunnutdanningene i lærerutdanningene, for eksempel GLU og BLU, har utdanning på lektornivå. Et doktorgradsløp tar typisk 4 år å gjennomføre, da er vi allerede i 2018. Og da nevnes det ikke at det i tillegg er altfor få stipendiatstillinger. Nå er det i statsbudsjettet foreslått mer penger til flere stipendiatstillinger, og det er bra, men det monner så sørgelig lite for lærerutdanningene.

Ikke nok med det. I regjeringens lærerløft er det nå varslet krav om at lærere på barneskolen skal ha minst 30 studiepoeng for å kunne undervise i matematikk, engelsk og norsk. I ungdomsskolen er kravet minst 60 studiepoeng. Mange av dagens lærere har ikke denne kompetansen og behovet for etter- og videreutdanning vil være stort. Dette forutsetter en økning i faglig kapasitet i lærerutdanningene i disse fagene. Hvor skal en rekruttere fra? Er det mange lærere i skolen som vil ta flere år med videreutdanning opp til doktorgradsnivå for å undervise i lærerutdanningene? En betydelig lønnsnedgang er også en del av bildet. Hvem synes det er motiverende og forlokkende? Hvor fra og hvordan har regjeringen tenkt å rekruttere nok faglig ansatte til lærerutdanningene for å gjennomføre alt regjeringen planlegger?

Forskningsfokuset skal intensiveres, noe som også kommer frem i forslag til nytt statsbudsjett. Det innebærer flere av de fagansatte ut av undervisning og inn i arbeid med mer forskning. Det medfører behov for flere fagansatte for å gjennomføre ordinær undervisning. Disse fagpersonene finnes ikke og skal også rekrutteres. I tillegg kommer den pågående strukturreformen i høyere utdanning (SAKS) som garantert medfører omstillingsprosesser på utdanningsinstitusjonene. Regjeringen ønsker at fremtidens kart over høyere utdanning skal se annerledes ut enn i dag. Det medfører nok en reform som vil tappe institusjonene for både tid, krefter og ressurser i lang tid fremover.

Lærerutdanningsinstitusjonene må settes i stand til faktisk å kunne gjennomføre det som planlegges i forbindelse med lærerløftet. Det er ikke noe som kan gå seg til eller komme av seg selv. Statsministeren skriver at lærerløftet også er et lærerutdanningsløft. Beklager, men det er det ikke. For oss som arbeider i lærerutdanningene, vil ikke dette oppleves som et løft. Lærerutdanningene blir derimot pålagt oppgaver som vi ikke er rigget til å håndtere. Det kan vanskelig kalles et løft.

Regjeringen snakker om utdanningskvalitet og robusthet. Den må vise at den tar dette på alvor også når det gjelder lærerutdanningene. Oppfordringen til regjeringen får være at det er lov både å skifte mening, retning og tempo.