Refleksjoner rundt ledelse

• Jeg skal i det følgende ta en nærmere kikk på noen generelle prinsipper for ledelse av mennesker og spesielle prinsipper i forhold til ledelse av ungdommer.

Den faktoren som kan hende har aller størst betydning er den situasjonsbestemte ledelsen hvor lederen/læreren raskt må bedømme hvordan situasjonen bør håndteres. Professor Thomas Nordahl bruker i sin bok "Eleven som aktør" begrepet intuisjon som viktig i denne sammenheng. Intuisjon kan vel ofte høres ut som et lite vitenskapelig begrep, men intuisjon baseres på de kunnskaper og erfaringer vi har. De beslutninger vi tar konfereres raskt med vår erfarings- og kunnskapsbakgrunn, dvs. situasjoner vi har vært i før, hendelser vi selv har opplevd, positive og negative opplevelser hvor vi selv har erfart god eller dårlig klasseledelse, og kunnskap vi har tilegnet oss om hvordan klasseledelse bør foregå. Skal man påstå at det finnes en idealløsning på klasseledelse, må det være at man bør være autoritativ samtidig som man respekterer elevenes individualitet og har struktur og kontroll i situasjonen. Begrepet autoritativ må ikke sammenblandes med det å være autoritær, som betyr at man utøver makt uten å ha omsorg for de menneskene man skal være lederskikkelse for.

Den type ledelse som må ligge til grunn og fungere som basis for den situasjonsbestemte ledelse, er strategisk ledelse. Strategisk ledelse bygger på forskningsresultater og en god leder må orientere seg i forhold til hvilke forhold og hvilke sammenhenger som er styrende for hvordan man bør opptre i ulike situasjoner. Oppdatert kunnskap sammen med lederens/lærerens egen erfaringsbakgrunn er en kombinasjon som borger for kvalitativt god ledelse.

Når det gjelder den spesifikke klasseledelse i en undervisningssituasjon, så er det essensielt at læreren gir tydelige instruksjoner og beskjeder slik at elevene vet hva som er målet med undervisningsøkten. Dette fordrer også god planlegging av arbeidet som skal foregå ettersom struktur har en tendens til å avle struktur. Dersom lederen/læreren har en strukturell og planmessig tilnærming til hvilke resultater som skal komme ut av arbeidet, vil også sjansen øke for at medarbeiderne/elevene viderefører denne strukturen i sitt arbeid. Struktur vil også være med på å skape ro og orden ettersom alle har kunnskap om hvilke arbeidsoppgaver og kompetansemål som skal utføres og nåes. En faktor som spiller inn er eierskap til prosessene i forhold til hva som skal gjøres og hvordan det skal gjøres. Mennesker er mye lettere å lede og motivere dersom de har vært delaktige i prosessene forut for arbeidet som skal utføres, og at de har et reelt eierskapsforhold til arbeidsoppgavene. Det vil også være viktig å referere til hvilken sammenheng arbeidet inngår i i forhold til hvordan arbeidsprosessen vil få reelle positive konsekvenser for videre jobb- og livssituasjon.

Uttrykket "den fødte leder" blir ofte brukt om mennesker som viser seg flinke til å organisere, administrere og engasjere andre mennesker. Uttrykket "den fødte lærer" er også mye brukt. Hva ligger i disse uttrykkene? Hvor mye som er arv og hvor mye som er miljømessig betinget vil vel de lærde strides om til evig tid, men et spørsmål som er viktig kan være om det er mulig å studere seg til å bli en god leder/lærer. Er det ikke mange som er gode ledere uten å ha åpnet en teoribok, og er det ikke mange som har blitt bedre ledere ved å studere ledelse? Kombinasjonen av tilnærmet autodidakte ledere og det å ha et reflektert forhold til strategisk og situasjonsbestemt ledelse, kan muligens være det mest fornuftige. Autodidakte ledere har gjerne x-faktoren, talent eller genetiske fordeler som gjør at de blir omtalt som fødte ledere. Er kanskje de mest reflekterte og gode lederne de som er best til å trekke essensiell lærdom ut av observert utøvd ledelse? De makter rett og slett å ekstrahere det prinsipielt mest riktige ut av situasjoner som de selv har vært en del av eller observert. De har også gode kommunikative ferdigheter, og en forhandlende stil som kombinerer autoritative avgjørelser med omsorg for individet.

Alt kan læres, men kunsten består i å gjøre teori om til praktisk håndverk. Relasjonell ledelse er kanskje en form for ledelse som fungerer veldig godt i praksis, men kan være vanskelig å "lese seg til". Etablering og utvikling av relasjoner blir bestemt av den subjektive opplevelsen til og av mennesker. Intensjonen av utøvd ledelse kan være god, men den emosjonelle opplevelsen hos den andre personen kan være en annen. Derfor er en viktig lederferdighet empati. Relasjonelle prinsipper i et ledelsesperspektiv er tillit og anerkjennelse av individets livsverden, som er et begrep introdusert av filosofen Edmund Husserl. Positiv utøvd ledelse vil da være at den andre personen opplever å bli tatt på alvor for sin individualitet. Utvikling av den relasjonelle kvaliteten vil være avgjørende for den samhandling og kommunikasjon som skal finne sted. Ros og dermed anerkjennelse av innsats er et grunnleggende behov hos ethvert menneske og stimulerer mennesker til å ville yte mer.

Ifølge Thomas Nordahl vil en lærer med gode relasjoner til elever oppleve mindre atferdsproblemer. Det høres jo innlysende og enkelt ut, men krever at en lærer/leder har god selvinnsikt i forhold til de relasjonene som utvikles med elevene eller medarbeiderne. Som nevnt ovenfor er empati, respekt for individets livsverden, tillit, anerkjennelse, kommunikasjon og samhandling viktig i en leder/lærer – medarbeider/elev-relasjon. Innsikt i teorien om symbolsk interaksjonisme (George Herbert Mead) kan også være en fordel for en leder som ønsker å få økt innsikt om evnen til å ta en annen persons perspektiv. Han mener at vi må søke å leve oss inn i hvordan andre vurderer oss. Da vil det være enklere å korrigere egen atferd og dermed også øke muligheten til å påvirke andres atferd. God ledelse må være individorientert og ikke se på mennesket som del av en kollektiv organisme.