Rådgivernes arbeidsforhold

Det er klart for liten forskjell på avlønning som kontaktlærer i forhold til rådgiver. Etter hva som høres er KS lite begeistret for avlønning etter funksjoner, så gad vite hvor lenge det varer ved. Et like viktig poeng i avlønning av rådgivere er de lokale forhandlinger, hvor kommuner har en, eller få rådgivere, og de skal markedføre seg blant store grupper lærere.
 
Det er også slik at en del arbeidsoppgaver rådgiverne gjør er taushetsbelagte i forhold til elever, foresatte og hjelpeinstansene. Det medfører vanskeligheter i presentasjonen av hele arbeidsfeltet for rådgivere. Rådgiverne burde sikkert være flinkere til å fortelle om sine oppgaver, men det er ikke like lett i en hektisk hverdag.
 
Rett ut sagt: Rådgiverne burde normeres som stilling, med krav på kompetanse i en tilsetting, gis en klarere forskrift på arbeidsoppgaver og tildeles lønn etter ansvar og oppgaver. I dette bildet spiller også tidsressurs til rådgivning inn, noe som har stått på stedet hvil i 40 år.
 
Utdanningsforbundet hadde tvistesak på dette i 1997, og undertegnede var med på å skrive "råkladden" til tvistedokumentet. Resultatet ble som før: 1 time per 25 elever. Det som nå tegnes i dette bildet er at mange skoler med trang kommuneøkonomi, bruker kun et absolutt minimum på rådgivningstjenesten.
 
Undertegnede er ved en ungdomsskole med ca. 400 elever og har i mange år hatt 15-16 timer til rådgivning. Nå er det skåret ned til 8,5 timer. Det er min vurdering at elevene ikke får oppfylt sine rettigheter etter Opplæringsloven og Forskriftene § 22, med så snau ressurs. Det er klart skoleeiers ansvar.
 
Det som står igjen da blir spriket mellom hva Utdannings- og forskningsdepartementet og Stortinget bestemmer og den økonomiske virkeliget som kommunene har for å realisere vedtak, som er en rettighetslov.
 
Jeg tror tida er inne til å gå nye runder på disse spørsmålene for rådgivningstjenesten i Norge, blant annet også på bakgrunn av OECD-rapporten, Kvalitetsutvalgets innstilling og prosjektet Delt rådgivningstjeneste. Kan rådgiverne, med medlemskap i Utdanningsforbundet, forvente nye initiativ?