Prøvetid i arbeidsforhold

Utgangspunktet i norsk rett er at enhver tilsetting som hovedregel er å anse som fast tilsetting med mindre annet er uttrykkelig avtalt i skriftlig arbeidsavtale mellom partene.

Dette er blant annet begrunnelsen for at det kreves særskilt avtale ved midlertidig tilsetting.

Imidlertid kan både arbeidsgiver og arbeidstaker ha behov for en prøveperiode, blant annet med tanke på tilpasning til arbeidet og de oppgaver som ligger til stillingen. Lovgiver har derfor imøtekommet dette behovet for en prøveperiode ved tilsettinger, ved å tillate at arbeidsgiver og arbeidstaker skriftlig avtaler prøvetid som ikke kan være lengre enn de seks første månedene av et ansettelsesforhold.

Prøvetid må være inntatt i skriftlig arbeidsavtale mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, for at arbeidstaker skal anses for å være ansatt med prøvetid, dette følger av arbeidsmiljøloven § 58 nr. 6. Det følger videre av formålet med prøvetidsbestemmelsene at denne avtalen må være inngått før eller samtidig med at arbeidstakeren tiltrer stillingen.

Prøvetid er særlig aktuelt der arbeidstakeren er helt ny i virksomheten. I tilfeller der arbeidstakeren skifter stilling eller arbeidsoppgaver innen samme virksomhet kan arbeidsgiver ønske å avtale ny prøvetid.

Rettspraksis viser at det ikke er adgang til å avtale ny prøvetid dersom arbeidstakeren går over i ny likeartet stilling i virksomheten, typisk der vedkommende har vært vikar i den stillingen som man nå blir fast ansatt i.

Det følger videre av arbeidsmiljøloven § 63 at det ikke er adgang til å avtale prøvetid med varighet utover 6 måneder. Dette gjelder likevel ikke dersom arbeidstakeren har vært fraværende i prøvetiden, og det er skriftlig avtalt at arbeidsgiver i slike tilfeller kan forlenge prøvetiden tilsvarende fraværet, arbeidsmiljøloven § 63, 4. ledd.

I slike tilfeller har arbeidsgiver adgang til å forlenge prøvetiden med en periode tilsvarende fraværet, forutsatt at han skriftlig varsler arbeidstaker om at prøvetiden blir forlenget og hvor lang tid som i så fall er lagt til prøvetiden. Varselet må være gitt før utløpet av ordinær prøvetid.

Formålet med prøvetiden er at arbeidsgiver skal få mulighet til å forsikre seg om at rett person er tilsatt i stillingen. Dette innebærer at det stilles krav til arbeidsgivers opptreden overfor arbeidstaker i prøvetiden, og det følger av rettspraksis at arbeidsgiver under prøvetiden må gi arbeidstakeren den nødvendige veiledning og instruksjon, slik at vedkommende gis mulighet til å tilpasse seg arbeidet. Videre må arbeidsgiver også gi arbeidstaker tilbakemelding på eventuelle feil, slik at vedkommende får muligheten til å rette disse opp.

Denne veilednings- og instruksjonsplikten fremgår også indirekte av de krav som er satt til en saklig oppsigelse i prøvetiden i arbeidsmiljøloven § 63. Ved oppsigelse i prøvetid, må denne være begrunnet i arbeidstakerens tilpasning til arbeidet, faglige dyktighet og/eller pålitelighet, og arbeidsgiver må dokumentere grunnlaget for oppsigelsen på en slik måte at domstolene kan etterprøve denne.

Ved vurderingen av sakligheten vil arbeidsgivers instruksjon og veiledning overfor arbeidstakeren være et sentralt moment. Det er antatt at terskelen for oppsigelse i prøvetiden er noe lavere enn for oppsigelse i medhold av arbeidsmiljøloven § 60.

Med mindre en lengre oppsigelsesfrist er avtalt mellom partene, er det i prøvetiden en gjensidig oppsigelsesfrist på 14 dager, arbeidsmiljøloven § 58 nr. 6. I tillegg til den korte oppsigelsestiden, har tilsatte i prøvetid også et dårligere vern enn ordinært tilsatte ved at man ikke har krav på å få stå i stilling inntil tvist om oppsigelsens saklighet er rettskraftlig avgjort.

(Utdanning nr. 11-2005)