Pris til tidsskriftartikkel og til bokprosjekt

Artikkelvinneren ble sosiologen Ove Skarpenes som i "Tidsskrift for samfunnsforskning" som har satt tittelen "Den 'legitime kulturens' moralske forankring" på det som er kåret som vinnerbidraget. Det er ifølge juryen mange meninger om hvilke kulturytringer ulike lag av folket foretrekker, men det er lite empiri om temaet.

Artikkelen er en del av forskningsprosjektet "Kunnskap og kultur i den øvre middelklassen i Norge", som finansieres av Norges forskningsråd. Skarpenes er postdoktor ved Universitetet i Bergen. Han får 25.000 kroner og en glasskulptur laget av kunstneren Jens Hauglin.

To andre artikler får hederlig omtale: Doktorstipendiat Stine Ludvigsen her skrevet om "Statlig eierstyring" i "Stat&Styring", og Arnt Maasø, Vilde Schanke Sundet og Trine Syvertsen står bak artikkelen "Fordi vi fortjener det" i Norsk medietidsskrift.

113 intervjuer

Skarpesno skriver at er det foretatt få studier av middelklassen i Norge. Ett av spørsmålene som har vært ubesvart, er om middelklassen foretar en selvkonstruksjon som markerer den fra "de andre". Undersøkelsen er basert på 113 intervjuer av høgt utdannende personer i Norge.

Utdanningsnivået til intervjuobjektene har vært hovedfag eller minst tilsvarende. I den samfunnsvitenskapelige litteraturen leser en ofte at middelklassen har et felles verdisett som er forskjellig fra for eksempel arbeiderklassens verdier. Det fins en omfattende forskning i Norge om folks bruk av kultur, men den har ikke vært knyttet til klasse. Skarpenes har spurt intervjuobjektene om deres bruk av litteratur, musikk, film, konserter, gallerier og om deres kjennskap til sentrale intellektuelle debatter osv., for på den måten å kunne trekke grenser mot andre grupper i samfunnet.

Lett underholdning prefereres

Overraskende er de funn Skarpenes har gjort. De er i motstrid med dem franske kultursosiologen Pierre Bourdieus teorier, for ifølge Bourdieu eksisterer det kulturelle grensedragninger som er knyttet til middelklassen. En favorittbeskjeftigelse for den intervjuede gruppen er å være ute i naturen, og personene har et nærere forhold til natur enn til kultur. Det er små mindretall i gruppen som liker klassisk musikk eller det kan være kunst. Noen liker både den (antatt) borgerlige kulturen (for eksempel å lese lødig litteratur) og underholdningskulturen. Her finner vi nesten bare kvinner.
Den desidert største gruppen (halvparten av informantene) er de som enten ikke er opptatt av kultur i det hele tatt eller fortrekker den "lette" kulturen, som for disse fungerer som avslapping og underholdning. De yrker som er best representert i disse "lette" kategoriene, er jurister og økonomer. En annen forsker (Jan Frederik Hovden) har funnet at medisinerne er de som har tydeligst preferanser for klassisk musikk, teater, opera og liknende.
Skarpenes har ut fra sitt materiale konkludert med at det fins en "legitim kultur" i Norge, og det er den folkelige underholdningskulturen.

Artikkelen tilgjengelig

Hele (den lange) artikkelen kan leses på Universitetsforlagets tidsskriftbase: www.idunn.no.

Utdanning spurte Skarpenes om han hadde fått reaksjoner på artikkelen. Han svarte bekreftende på det. Han ville ikke si hva de gikk ut på, fordi innvendingene vil bli publisert i samme tidsskrift som hans artikkel sto i.

Støtte til bokprosjekt

Sosialantropologen Sindre Bangstad får 100.000 kroner av Universitetsforlaget til bokprosjektet "Sekularismens ansikter" (sekularisme = verdsliggjøring). Han vil spesielt prøve å tilføre debatten rundt demokrati, liberalisme, religionsutøvelse og spesielt islams rolle i offentligheten ny kunnskap og dybde. Han skal se temaet i både et historisk og internasjonalt perspektiv, samtidig med at han vil knytte det til dagens debatt.
Juryen tror at ei slik bok vil bli en viktig premissleverandør for politiske beslutninger i Norge.