Premie til tre Nissen-elever

Den nasjonale historiekonkurransen ble arrangert for 10. gang i år, og oppgaven som har vært brukt i alle år, er: "Min familie i historisk lys".

– Alle har arbeidet med oppgaven i klassen, og den har vært en del av det individuelle pensumet i historie, sier Meriam Braanaas til Utdanning.

Bestefarens ukjente historie

Meriam Braanaas hadde gitt sin oppgave tittelen: "Drømmen om å bli krigshelt – en antihelts historie".

Starten er slik: "I en tid da helter blir glorifisert både på kino, i bøker og ikke minst i media, er det likevel en mye større gruppe mennesker som sitter igjen men den følelse av å ha gjort en mislykket krigsinnsats under andre verdenskrig."

– Jeg har skrevet om bestefaren min. 1987 skrev han ned sine erfaringer fra krigens tid, men ingen hadde lest beretningen før jeg gikk lov til det. I korte trekk var hans historie at han under krigen dro til Sverige og sluttet seg til polititroppene. Etter opplæringen ville han gjøre en krigsinnsats for Norge. Men han oppdaget at han ikke hadde lov til å dra ut fra Sverige. Han prøvde å rømme, først til Finland, senere til Norge, noe han lykkes med. Han ville bli helt, men han kom aldri i en situasjon der han fikk vise det, forteller hun.

Om oldefaren Jacob Christie Kielland

Tredjeprisen i klassen for videregående skole til Mari Winje, som også er elev ved Hartvig Nissens videregående skole. Hennes oppgave het: "Jacob Christie Kielland – en pioner i norsk boligbyggings historie". Han levde fra 1897 til 1972.

– Min oldemor hadde laget et "familietre", og der så jeg at det til en av mine oldefedre, Jacob Christie Kielland, var føyd til "boligdirektør". Jeg snakket med min bestemor og hennes søster om hva det innebar. Jeg fikk da greie på at han var en sentral person i den sosiale boligbyggingen i hovedstaden i mellomkrigstiden. Jeg oppdaget at det var skrevet bøker om han. Hvorfor valgte han, som kom fra en velstående familie, å arbeide som arkitekt med slik boligbygging. Han kunne sikkert fått jobber som var mye bedre betalt. Bestemor mente at det beveget han da han så hvordan den store krisen på 30-tallet medførte at mange ble fattige, sier Mari.

Hederlig omtale

En tredje elev fra Hartvig Nissens videregående skole, Elida Høeg, fikk oppmerksomhet. Hun fikk hederlig omtale av juryen for sin oppgave "Marie Høeg. Hvordan har Marie Høeg fremmet kvinners rett til en stemme i samfunnet?"

Juryen framhevet at mens historikere ofte er opptatt av skriftlige kilder, har Elida i stor grad brukt bilder som dokumentasjon på en god måte. Marie Høeg var fotograf og kvinneforkjemper og levde fra 1866 til 1949.

Stor deltakelse

I årets historiekonkurranse kom det inn 588 bidrag fra i alt 617 deltakere. 30 besvarelser var med i den endelige finalen, sju av dem i klassen for ungdomsskolen, de resterende fra videregående skole. Juryen bemerker at det har vært høgt nivå på årets besvarelser. I juryen har sittet Magne Angvik (juryleder), Berit Lundberg, Ketil Knutsen og Karsten Korbøl (sekretær).

Prisene deles ut lokalt ved de skoler der vinnerne er elever.

Professor Francis Sejersted delte ut prisen til vinnerne ved Hartvig Nissens skole. Han understreket historiefagets viktighet.

– Det er med på å bevisstgjøre de unge om at de er en del av historien, poengterte han.

Andre prisvinnere:

2. pris i klassen for videregående skole:

Berit Fidjeland og Camilla Drivenes, fra Vennesla videregående skole i Vennesla. Deres oppgave hadde tittelen: "Oppvekt før og nå – ved sjø og på gård."

Disse fikk hederlig omtale:

Magnus Barth Gustavsens oppgave var "Mysteriet om Hans Eriksen Barth". Han er elev ved Ringerike videregående skole, Hønefoss.

Morten Marius Larsen, Karoline Unnerud, Eivind Tangen og Caroline Hauer leverte oppgaven "Så livet kan bli rikare i framtida. Dokumentar om Olav Horveraks flukt til Sverige". De er elever ved Mysen videregående skole, Mysen.

Keth Andersen og Tora Ellingsens oppgave hadde tittelen "Ein plass der ingen skulle tru at nokon kunne bu". Elevene kommer fra Vest-Lofoten videregående skole, Vestvågøya.

Vinnerne fra ungdomsskolen.

Førsteprisen: Magnus Leidland som skrev om tippoldeforeldrene, som bodde på gård og hadde "ni barn, noen sauer og ei ku". Han er elev ved Samfundets skole i Egersund.

Andreprisen: Andreas Mæla har sammenliknet oppvekstvilkårene gjennom tre generasjoner: morfaren, faren og han selv. Oppgaven har han kalt "Oppvekst nå og da". Han er elev ved Grasmyr ungdomsskole, Bamble i Telemark.

To tredjepriser:

Simen Riffault Andresen og Fredrik Rodal Moe: "Hvordan var det i gamle dager med transport?" De er elever ved Ski ungdomsskole i Akershus.

Kjell Martin Holth: "Telemark – Trøndelag, tur retur." Den handler om hvor de ulike generasjonene i familien har flyttet. Han er elev ved Grasmyr ungdomsskole, Bamble i Telemark.