Forsker tror norske elever er på rett vei i realfag

Torbjørn Røe Isaksen viste til dramatisk dårlige eksamensresultater i matematikk under lanseringen av en ny strategi for realfag i barnehage og skole. – Det er ikke grunn til å svartmale situasjonen, mener prosjektlederen for realfagsundersøkelsen TIMMS.

Publisert

– I naturfag er det mye morsommere å gjøre eksperimenter enn å sitte med en bok, sier Pernille Dekovic Ekeli.

Ny realfagsstrategi

«Tett på realfag» er en nasjonal strategi for realfag i barnehagen og grunnopplæringen for perioden 2015-2019.

I strategien er det nedfelt fire hovedmål:

  1. Barn og unges kompetanse i realfag skal forbedres gjennom fornyelse av fagene, bedre læring og økt motivasjon.
  2. Andelen barn og unge på lavt nivå i matematikk skal reduseres.
  3. Flere barn og unge skal prestere på høyt og avansert nivå i realfag.
  4. Barnehagelæreres og lærernes kompetanse i realfag skal forbedres.

Under hvert mål er det satt opp en rekke tiltak som du finner her.

Hvert år vil Kunnskapsdepartementet publisere et Realfagsbarometer som skal beskrive status for tiltakene.

Her finner du strategidokumentet.

Hun går på 7. trinn på Kjelsås skole i Oslo, og i Teknoteket på Teknisk museum har hun nettopp brukt sugerør til å lage rammeverket til en paraply som hun svinger smilende foran ansiktet. Hun og medelev Sverre Vestre Sedberg forteller at matematikk av og til kan være litt vanskelig.

– Men det er mye bedre når vi kan lære gjennom å gjøre forsøk, sier Pernille.

Eksamensvekker

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen går fra bord til bord og hilser på elevene. Spør hva de driver med. Han bærer med seg regjeringens nye realfagsstrategi for perioden 2015-2019. Det er den fjerde av sitt slag i løpet av de siste 13 årene. Ingen ser ut til å lykkes.

Røe Isaksen viser til at realfagsproblemene blant norsk barn og ungdom tiltar, og at årets ungdomsskoleeksamen var nok en vekker.

– Lærere forteller at diskusjonene har begynt å gå på lærerværelsene etter eksamensresultatene i vår, da 42 prosent av 10. klassingene fikk karakteren 1 eller 2 i matematikk. Dette er etter min mening viktigere tall enn Pisa-undersøkelsen og mye annet, for dette er karakterer gitt gjennom vårt eget system av våre sensorer. Vi trenger en kritisk diskusjon om vi er fornøyd med status slik den er nå, sier Røe Isaksen til Utdanning.

– Du har sagt til NTB at du regner med å se resultater av strategien allerede etter 3-4 år, er det realistisk?

– Jeg sa at hvis vi om fire år fortsatt ser en nedgang eller en stillstand i resultatene i realfag, så har vi ikke lykkes med strategien vi nå lanserer. Når det er sagt, tror jeg mange kommuner kan få resultater enda raskere enn 3-4 år. For å få det til er vi helt avhengige av at kommunene og skolene er med på dette, sier Røe Isaksen.

– Ikke grunn til å svartmale

TIMMS er en internasjonal undersøkelse som måler elevenes kompetanse i matematikk og naturfag. Norge deltar for femte gang i undersøkelsen i 2015. Forsker ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo, Ole Kristian Bergem, er prosjektleder for TIMMS i Norge. Han var til stede da kunnskapsministeren presenterte regjeringens nye realfagsstrategi.

– I den siste TIMMS-undersøkelsen så vi framgang for norske elever, og det kan tyde på at vi er på riktig vei. Vi har derfor argumentert for at vi allerede ser positive effekter av realfagssatsinger de siste årene. Det er ingen grunn til å svartmale situasjonen, sier Bergem.

Han mener undersøkelser som TIMMS, Pisa og nasjonale prøver er bedre egnet til å måle utviklingen enn eksamensresultater.

– Eksamensresultater kan variere noe fra år til år ut fra hvordan oppgavene er laget, så jeg er litt tvilende til å la årets eksamensresultater være det avgjørende inntrykket. Våre studier viser ikke samme nedgang i elevenes kompetanse i realfag, sier Bergem.

Bergem ledet også en ekspertgruppe nedsatt av Kunnskapsdepartementet som var et forarbeid til realfagsstrategien. Gruppen gikk gjennom forskningen på realfag i barnehage og skole og leverte sin rapport tidligere i år.

– De har tatt hensyn til mange av forslagene vi kom med, så mitt førsteinntrykk av strategien er positivt, sier Bergem.

Han er glad for at det er planlagt en skikkelig oppfølging av de forskjellige tiltakene for å se hva som fungerer og eventuelt ikke fungerer.

– Det har nok vært en mangel i tidligere strategier, sier Bergem.