– Pensjonistene kommer godt ut med dagens ordning, sier arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie etter årets trygdeoppgjør. Foto: Jørgen Jelstad.

Statsråden sier at også pensjonistene vil rammes i dårlige tider

Unio mener regjeringen har ofret de enslige pensjonistene i årets trygdeoppgjør. Statsråd Anniken Hauglie sier regjeringen har styrket pensjonistenes totaløkonomi tross vanskelige økonomiske tider.

Publisert

– Vi er inne i krevende tider, noe vi ser i lønnsforhandlingene arbeidstakerne har vært gjennom. Pensjonene må gjenspeile virkeligheten som lønnstakerne har, sa arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie da hun møtte pressen etter at årets trygdeoppgjør ble klart.

Trygdeoppgjøret

Gjennomføres én gang i året. I oppgjøret reguleres størrelsen på grunnbeløpet (G) og dermed også pensjonene i folketrygden.

Ifølge pensjonsreformen skal pensjonistene gis et prosentvis tillegg på størrelse med lønnsutviklingen ellers i samfunnet, men minus 0,75 prosentpoeng. I år betyr det at pensjonistene vil få negativ kjøpekraftutvikling fordi differensen mellom prisveksten og lønnsveksten er mindre enn 0,75 prosentpoeng.

I årets oppgjør øker grunnbeløpet fra 90.068 kroner til 92.576 kroner fra 1. mai. Det er en økning på 2,78 prosent.

Alderspensjonister får en økning i pensjonen på 2,01 prosent.

Les mer om årets trygdeoppgjør på sidene til Arbeids- og sosialdepartementet.

Kilde: Arbeids- og sosialdepartementet, Aftenposten.

Hun sier at pensjonene vil øke med 4600 kroner per person, og at trygdebudsjettet totalt sett styrkes med 5,5 milliarder kroner.

 

– Taper tusener

Pensjonist- og arbeidstakerorganisasjonene har påpekt at pensjonistene får en realinntektsnedgang på flere tusen kroner med årets oppgjør. Årsaken er pensjonsreformen som sier at pensjonistene skal ha et prosentvis tillegg på størrelse med lønnsutviklingen ellers i samfunnet, men minus 0,75 prosentpoeng. I tøffe økonomiske tider kan det føre til realinntektsnedgang for pensjonistene.

– Enslige minstepensjonister får en nedgang i realinntekt på 1,1 prosent. Regjeringen har ofret de enslige pensjonistene for Fremskrittspartiets hjertesak; å øke grunnpensjonen for gifte og samboende, sier Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio, etter drøftingene med statsråden.

Han sier milliardene regjeringen bruker på dette, heller burde vært brukt til å øke pensjonene for alle og dermed oppnådd en lavere nedgang i realinntekt enn det særlig de enslige pensjonistene nå vil oppleve.

 

Står fast ved pensjonsforliket

Statsråd Hauglie mener tvert imot at endringene regjeringen har gjort, fører til at pensjonistenes totaløkonomi er vesentlig styrket.

– Regjeringen har styrket pensjonen for gifte og samboende pensjonister med til sammen 8000 kroner per par. Gjennom forliket i Stortinget med Venstre og Krf styrket vi også de enslige pensjonistene med 4000 kroner. Summen av tiltak innebærer at kjøpekraften til pensjonistene opprettholdes, sier Hauglie, som imidlertid vedgår at trygdeoppgjøret isolert sett gjør at kjøpekraften til pensjonistene går noe ned.

Hun sier de står fast ved pensjonsforliket som er vedtatt i Stortinget.

– Pensjonistene kommer godt ut med dagens ordning. De kommer vesentlig bedre ut i de gode årene sammenlignet med andre måter å regulere pensjonene på. Men det betyr også at når det er mer krevende tider, vil det gjenspeiles i pensjonene, sier Hauglie.

 

Krever sak til Stortinget

Unio fikk inn en protokolltilførsel hvor de krever at regjeringen legger fram en sak for Stortinget hvor de drøfter dagens reguleringsordning.

– Man kan godt videreføre dagens reguleringsregime, men i spesielle situasjoner, hvor reallønnsveksten er så lav som den er nå, er det grunnlag for at man kommer med noen tillegg på toppen av det den vanlige reguleringen vil gi, sier Erik Orskaug i Unio.

– Må ikke også pensjonistene tåle dårlige oppgjør i tøffe økonomiske tider?

– Jo, og det gjorde vi. Kravet vårt var at reguleringen skulle være på linje med lønnsveksten. Det ville si en realinntektsnedgang på 0,4 prosent. Men vi krevde i tillegg kompensasjon for realinntektsnedgangen som var i fjor, sier Orskaug.

 

Ønsker sikring 

Leder av Pensjonistrådet i Utdanningsforbundet, Bjørn Vaaland, tror pensjonistene også i framtiden må regne med en form for regulering som gjør at trygdeoppgjørene blir lavere enn for de yrkesaktive.

– Men vi ønsker å kunne sikre oss mot den voldsomme underreguleringen man får med nedgang i kjøpekraft som i år. Vi har et håp om at politikerne ser de negative utfallene vi får nå, og at de vil gjøre noe med det, sier Vaaland.

 

 

Powered by Labrador CMS