«Våkn opp – pensjonen din svekkes!»

Partene kom til enighet i oppgjøret i Virke natt til 19. november. Det var det siste området som gjensto for Utdanningsforbundet i årets tariffoppgjør. Nok en gang var pensjon et hett tema. Det sentrale spørsmålet var om arbeidsgiver ensidig skal få bestemme hvilken pensjonsordning ansatte skal ha.

Det er pensjonen du og jeg skal leve av når vi trer ut av et langt yrkesliv. Vår oppsparte rettighet etter mange år i fellesskapets tjeneste.

For enkelte er pensjonen allerede svekket. Mange uføretrygdede opplever nå kraftige pensjonskutt, og mange lavtlønte har mistet retten de hadde til å gå av med avtalefestet pensjon (AFP) når de er 62 år. I tillegg opplever vi at arbeidsgivere ønsker å flytte pensjon ut av tariffavtalene slik at de ensidig kan endres av arbeidsgiver. De vil ta fra fagforeningen din retten til å forhandle om din pensjon.

Pensjonsforliket i 2005 mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre endret pensjonsordningene i privat sektor. En svært viktig del av avtalen var at de offentlige pensjonsordningene ikke skulle endres. Det het «Tjenestepensjonsordningene tilsvarende to tredjedeler av sluttlønn i offentlig sektor (bruttoordningen) videreføres». De ansatte i offentlig sektor skulle fortsatt være garantert en pensjon som tilsvarer 2/3 av den lønna de har når de fyller 67 år. Dagens ungdommer risikerer å sitte igjen med bare halvparten av dette.

Den offentlige tjenestepensjonen er en sentral del av de offentlig ansattes lønnsvilkår, utviklet gjennom hundre år.

Garantien forsvant

I lønnsoppgjøret i offentlig sektor i 2009 ble levealdersjusteringen innført. Det betyr at når befolkningen lever lenger, blir pensjonsutbetalingene per år redusert. I praksis betyr dette at bruttogarantien forsvant. Ansatte i stat og kommune vil ikke lenger få utbetalt 66 prosent av sluttlønn som pensjon. For hver måned levealderen øker, vil prosenten synke. På sikt kan dette gi formidable pensjonskutt.

Straffer slitne arbeidere

Pensjonsreformen er i ferd med å snu alt på hodet. Spesielt gjelder dette i privat sektor. AFP var opprinnelig en tidligpensjon for slitne arbeidere som ikke holdt ut til ordinær pensjonsalder. Ny AFP i privat sektor er en tilleggspensjon som gir den som står lenge i jobb en ekstra belønning livet ut. De som virkelig trenger å gå av tidligere, vil i mange tilfeller ikke få gå av med den nye ordningen. Pensjonsreformen straffer de som trenger en tidlig pensjon, og skaper derfor unødige sosiale problemer.

Vil ikke forhandle

Arbeidsgivere både i offentlig og privat sektor vil endre pensjonene mot individuelle ordninger. I privat sektor er det etter hvert få som har bruttogaranti. Dette kan komme til å spre seg. Den sittende regjeringa ser ut til å ville gå over til innskuddspensjon i offentlig sektor, helst uten å forhandle. Staten ville ikke forhandle pensjon i årets tariffoppgjør. I privat sektor finnes eksempel på at tjenestepensjonsordninger, som ikke har vært del av tariffavtale, ensidig har blitt endret av arbeidsgiver.

I dag truer nåværende regjering forhandlings- og streikeretten på pensjon. Her må fagbevegelsen stå sammen og holde fast på sin rett. Ordninger som blir presset gjennom uten forhandlinger truer trepartssamarbeidet i den norske modellen.

Individet foran fellesskapet

Individualisering og privatisering er en følge av pensjonsreformen. Ny folketrygd, ny AFP i privat sektor og nye tjenestepensjonsprodukter kobler pensjon tett til egen inntekt gjennom hele livet. Du kan vinke farvel til en alderspensjon som en kollektiv sikring av inntekt når du ikke lenger kan stå i arbeid.

Budskapet er klart: Det er dine penger det dreier seg om, og du tvinges til å gjøre en vurdering av hva som lønner seg. Hvor lenge vil jeg leve? Trenger jeg egentlig penger hvis jeg blir 87? Tar ikke kommunen alt likevel hvis jeg havner på sykehjem?

Vi mener det er nødvendig og rettferdig å la fellesskapet dele ansvaret med den enkelte, ved gjensidige ordninger basert på solidaritet.

Solidaritet må forsvares

Offentlig tjenestepensjon, inkludert AFP har vært Norges mest solidariske pensjon. Ordningen hviler på rettferdighetsprinsipper som de fleste av oss har et forhold til, og som vi vil hegne om. Solidaritet må forsvares mot en reform som i praksis oppfordrer til egoisme og spekulasjon. Et kraftig forsvar av prinsippene i offentlig tjenestepensjon er et viktig ledd i kampen for en solidarisk alderspensjon for alle, både i offentlig og privat sektor.

Det handler om viktige prinsipper i en velferdsstat: kollektive ordninger framfor individuelle, likestilling mellom kjønn, opparbeidede rettigheter og en anstendig pensjon i stedet for lønn, ikke i tillegg til lønn. Pensjon er ikke et privat spørsmål, det er et politisk samfunnsspørsmål.

Pensjon vil bli et sentralt tema i kommende tariffoppgjør. Kampen er ikke over. Det vi trenger er sterke fagforeninger, engasjerte medlemmer og en fagbevegelse som klarer å stå sammen mot arbeidsgivere og politikere som vil svekke pensjonen din.

Våkn opp – denne kampen angår også deg!

Hans Lieng er fylkesleder i Utdanningsforbundet Sør-Trøndelag