Påstander og fakta om Læringslaben

Siden seminaret inngikk i en serie om vitenskapsteori, kan det være passende å benytte Karl Poppers begreper. En hypotese er en påstand som har karakter av en gjetning eller en antakelse. Vanligvis sier hypotesen mye mer enn det vi har observasjonsmessig dekning for.

Popper argumenterer for at vi ikke skal lete etter det som bekrefter våre hypoteser, men det som kan avkrefte dem. Hans teori om falsifisering forutsetter at hypotesene kan etterprøves og tar utgangspunkt i at en aldri kan være 100 % sikker på at en har funnet objektiv kunnskap. I tillegg er det viktig for Popper å understreke at alle observasjoner er selektive.
”Observasjonen er alltid selektiv. Den krever et valgt objekt, en gitt oppgave, en interesse, et synspunkt, et problem.” (Popper 1981:39) 

En bør derfor skille mellom det som kan falsifiseres og det som ikke kan falsifiseres. Sjøberg har benyttet en rekke nedsettende utsagn om oss som er av en slik art at de ikke kan falsifiseres.

Hvis vi ser nærmere på de utsagn og påstander som Sjøberg har fremsatt, og som er av en slik art at de kan falsifiseres, tegnes et interessant bilde.

Sjøberg påstår følgende:
Eierne av Læringslaben startet firmaet mens de var stipendiater.
FEIL. Eierne startet firma i 1996, mens de var hovedfagsstudenter. I stipendiatperioden 1997-2001 ble det ansatt andre medarbeidere, blant annet en annen daglig leder.

Eierne av Læringslaben har tjent mye penger.
RIKTIG. Virksomheten har i perioden 1996-2006 hatt en gjennomsnittlig årsomsetning på 6 millioner kroner, hvorav ca. 60 % stammer fra utdanningssektoren. Etter 1999 har virksomheten sysselsatt omtrent 10 årsverk pr. år. Driftsmarginen har vært på ca. 10 %.

Læringslaben tar 400.000-800.000 kroner for en fylkesrapport.
FEIL. Fylkesrapportene det henvises til, koster mellom 50.000-150.000 kroner. Et oppdrag i en fylkeskommune består av flere ting, blant annet tilgang til nettportaler, skolerapporter, kurs, etterarbeid og oppfølging.

Rapportene har aldri vært kvalitetssikret.
FEIL. Noen rapporter er blitt lagt frem for Forskningsrådets nettverk for HMS-forskning. Andre rapporter er knyttet til de nasjonale prosjektene som Læringslaben har hatt, og noen av dem har dannet grunnlag for bokutgivelser. Forlagene har sine prosedyrer for tilbakemelding og kritikk. I tillegg er noen rapporter kvalitetssikret av oppdragsgiver. Noen rapporter er anvendt på seminarer der forskere deltar, mens enkelte rapporter har forskere i høyskole- og universitetssektoren benyttet selv. Kvalitetssikringen av slike rapporter kan selvsagt ikke sammenlignes med fagfellevurderinger av artikler som er ment for vitenskapelige tidsskrifter. Læringslabens fylkesrapporter brukes for eksempel på en helt annen måte enn en vitenskapelig publikasjon. De skal for eksempel først og fremst kommunisere med et praksisfelt.

Av de omtrent 30 personene som har vært med på å lage rapporter i Læringslaben, finner vi sju med kompetanse på doktorgradsnivå. Disse personene er blitt benyttet i ulike sammenhenger og i ulik grad.

Våre rapporter er kliss like.
FEIL. Det Sjøberg sikter til, er sannsynligvis fylkesrapportene, som er bygd på samme mal. Dette kommer av at det er samme undersøkelse. Når resultater skal kommuniseres via en nettbasert løsning, fordrer dette en del standardisering av tekst. Resultatene og konklusjonene er selvsagt forskjellige. Vi tar selvkritikk på at de vedlegg som gjør det mulig å etterprøve resultatene i rapportene ikke har vært direkte tilgjengelige. Dette vil vi endre på.

Læringslaben har aldri publisert noen av funnene.
FEIL. Læringslabens materiale har blitt benyttet i bøker som er utgitt på anerkjente forlag, artikler i andre bøker, i universitetets skiftserier, samt en publikasjon i et vitenskapelig tidsskrift. Ansatte i Læringslaben har vært medforfattere i en rekke av disse publikasjonene.  

Våre rapporter ble brukt som grunn til å kutte i skolebudsjetter
FEIL: Sjøberg henviser her til Sarpsborg-rapporten. Sannheten er at beslutningen om kutt i 2008 ble gjort ett år før Læringslaben var involvert.

Rapportene er ikke tilgjengelige.
FEIL: Skolerapporter og fylkesrapporter er skolenes og skoleeiers eiendom. Rapporter som ikke er tilbakemeldinger til brukere i praksisfeltet, er tilgjengelige. Vanlig praksis er at skoleeier offentliggjør rapporten etter at de lokale råd og utvalg er informert. Poenget med denne fremgangsmåten er at skoleeier og skolene selv skal ha kontroll med egne data, slik at en unngår uforutsette avisoppslag med påfølgende rangeringer. Fylkesrapportene utformes på en måte som gjør rangeringer vanskelig.

Alle fagfolk er like sjokkert som Sjøberg.
FEIL: Hvordan kan Sjøberg vite at alle fagfolk er det? Se for øvrig punkt 4.

Yngve Lindvig underviser ikke på Universitetet i Oslo.
FEIL: Yngve har undervist som timelærer i metode, statistikk og vitenskapsteori på det utdanningsvitenskapelige fakultet siden 1996, med unntak av et par semester. Lindvig arbeider blant annet med en forelesningsrekke på dette temaet nå.

Læringslaben har ingen kobling med universitetet.
DELVIS RIKTIG: Som vi har påpekt flere ganger tidligere, har vi per dags dato ingen formell tilknytning til Universitetet i Oslo. Det har derimot tidligere vært et formelt samarbeid med Pedagogisk forskningsinstitutt (HMS-prosjektet), TIK-senteret og ITU. I tillegg har flere ansatte ved Læringslaben veiledet hovedfags-/masterstudenter. Flere av disse studentene har benyttet empiri fra Læringslabens prosjekter. Stort sett har de fått meget gode karakterer.

Læringslaben seiler under falskt flagg fordi de kaller seg forskere.
FEIL: Vi har aldri sagt at vi har doktorgrad. Dessuten er det vanlig å kalle seg forsker, hvis en har relevant kompetanse. Denne praksisen følger også Sjøbergs eget institutt. Wærness og Lindvig jobber med en felles avhandling, og har gjennomført og fått godkjent alle kurs og vitenskapelige papers på dr. polit-programmet. Likevel velger vi å avstå fra å kalle oss forskere på vår hjemmeside frem til doktoravhandlingen er levert og godkjent. Dette er grunnen til at betegnelsen ”analyse” benyttes i stedet for ”forskning” på våre hjemmesider. 

Lindvig har fått underkjent en doktoravhandling.
RIKTIG: Men det er ikke slik at funn fra denne avhandlingen benyttes i utdanningssektoren.

Lindvig og Wærness er strøket fra listene på dr. programmet og har ingen veileder.
DELVIS RIKTIG: Alle doktorgradsstudenter som ikke leverer på tid har ikke lenger formell rett på veileder. Det er likevel vanlig praksis at veilederne hjelper studentene også etter at den formelle veiledningsperioden er utløpt. Dette gjelder også i vårt tilfelle.

Sjøberg har etter sitt seminar vedgått at han har feilinformert på flere av de ovennevnte punkter. Han skylder på at han har fått feil informasjon om dette, og at disse punktene egentlig ikke er spesielt viktige. Det kan hende at disse påstandene hver for seg ikke synes viktige, selv om de definitivt er det for oss. Problemet er at Sjøberg bruker disse feilaktige påstandene for å skape et troverdig bilde av sin egen argumentasjon. Han fremsetter denne rekken med feilaktige påstander for å kunne sette oss i et dårlig lys.

Det er ikke første gang Sjøberg går ut på denne måten. I 1999 gikk Dagbladet – ved hjelp av meningsmålingsinstituttet MMI – ut til 3500 elever i 6., 8. og 10. klasse over hele landet og stilte dem en rekke spørsmål om hvordan de har det på skolen. Dette kritiserte Svein Sjøberg. Dagbladets daværende nyhetsredaktør, John Arne Markussen, beskrev Svein Sjøbergs retoriske stil på følgende måte i Dagbladets papirutgave 31. august 1999: ” På sin høye forskerhest oser han bare av forakt for alt og alle… I den grad han har noen poenger, drukner de i arrogant akademikerstøy… Jeg kan ikke skjønne annet enn at Sjøberg med sin ubehagelige og litt ekle tone ikke bare fornærmer journaliststanden, men også bringer en og annen forskerkollega i forlegenhet…” Det viktigste poenget til Markussen er likevel følgende: ”Det er typisk for Sjøberg at han hopper bukk over alt som kan bidra til å nyansere”. For å si det med Popper, har ikke akkurat Sjøberg lett etter noe som kan avkrefte hans hypoteser.

Den siste, og mest alvorlige, påstanden er av en annen art enn de forrige, nemlig påstanden;

Det finnes ikke belegg for de funnene vi har gjort i våre undersøkelser.
Dette er også FEIL. Det vil alltid være ulike synspunkter på hvordan en analyse bør foregå, og vi kan fremlegge belegg for at det ved bruk av blant annet prinsipale komponenter, konfirmerende faktoranalyse, t-tester, regresjonsanalyser, effektskårer og korrespondanseanalyse finnes belegg i datamaterialet for våre funn. Det er jo heller ikke slik at våre funn er kontroversielle. Lignende funn fremkommer også i andre undersøkelser.

En analyse av Sjøbergs 15 hypoteser viser altså at bare to er helt riktige, ytterligere to delvis riktige, mens 11 er feil. På et seminar i Forskningsparken 18. april vil vi legge frem en rapport for kritisk drøfting. Her vil vi grundig redegjøre for belegget i undersøkelsene. Personer som ønsker det, kan få tilsendt materialet på forhånd. Seminaret er åpent for alle. I etterkant av seminaret vil den endelige rapporten kunne lastes ned fra vår hjemmeside.