Den blodige frykten

• Hver morgen fra og med skjærtorsdag til og med 1. påskedag presenterer vi korte grøssere.
  Novellesamlingene «Skrekkens skole» er skrevet av klasse 4B på Hasle skole i Oslo tilbake i 2017.

Det var en gang en liten jente som satt på en huske på lekeplassen. Jenta hadde sort, langt hår og var helt alene. Hun huska fram og tilbake, fram og tilbake. En dame med lyst, langt hår kom gående. Hun så på jenta.

– Hei, hva heter du? spurte damen.

– Camilla, svarte jenta.

– Har du lyst til å bli med hjem til meg og få godteri, spurte damen og smilte. Camilla syntes damen så snill ut. Hun sa ja og ble med damen hjem. De gikk og gikk. Da de endelig var hjemme hos damen, gikk de inn i det store huset hennes. Damen snudde seg plutselig mot Camilla. Hun hadde en kniv i hånda. Hun stakk kniven i magen til Camilla, og det ble et stort hull. Hun stappet en fjernkontroll inn i magen, og så sydde hun igjen.

Fem år senere var det en jente på samme skolen som Camilla hadde gått på. Hun het Victoria og var veldig skummel. De andre barna var redde og ingen ville leke med henne. Victoria ble mobbet. En dag kom det en ny jente i klassen. Hun het Veronica.

Veronica var veldig snill mot Victoria. En dag de to jentene stod i skolegården hørte de at en gutt baksnakket Victoria. Det var Bendik, og han var en mobber.

– Jeg har hørt at moren til Victoria er slem og at hun har vært i fengsel, sa Bendik. Veronica gikk bort til Bendik og sa:

– Det betyr ikke at Victoria er slem. Jeg synes hun er snill, sa Veronica.

– Og det sier du, sa Bendik. – Ja, det sier jeg, sa Veronica. Victoria ble veldig glad for at noen forsvarte henne. De to jentene tok følge hjem fra skolen. Plutselig så de noe merkelig. En stor dukke satt på en stol, midt på fortauet. Dukken hadde sort, langt hår. En dame med lyst hår kom gående ut fra en hage i nærheten. Hun ropte på Victoria.

– Nå må du komme inn, sa hun. Victoria løp inn i hagen og forsvant inn i det store huset. Moren til Victoria sa at Veronika kunne få dukken. – Den heter Camilla, sa moren.

Veronica ble kjempeglad. Hun tok dukken med hjem og la den på senga si. Dagen etter var Viktoria sjenert. Til slutt spurte hun Veronika om hun kunne få sove hos henne.

– Klart du kan, sa Veronika.

Da de kom hjem til Veronika lå dukken på senga hennes. Dukken så veldig levende ut.

– Er ikke denne dukken fin? spurte Veronika. Viktoria sa ingenting. Det så ikke ut som om hun likte dukken. Da de la seg om kvelden lå dukken mellom dem i senga. Midt på natta skjedde det noe. Dukken ble levende. Den dro Veronika inn i skapet og låste døra. Etterpå dro hun fram en kniv fra lomma. Hun skulle til å stikke Victoria rett i hjertet. Plutselig stanset dukken.

– Drep henne, Camilla, ropte en stemme. Det var moren til Viktoria som stod i hagen, utenfor huset til Veronika. Hun hadde en fjernkontroll i hånda. I stedet for å gjøre som damen sa, tok Camilla kniven og stakk den i magen sin. Hun stakk hånda inn og dro ut fjernkontrollen.

Hun kastet fjernkontrollen ut vinduet. Moren til Victoria skjønte at hun var avslørt. Hun løp hjem til det store huset.

Camilla vekket Victoria. De låste opp skapet sånn at Veronika kunne komme seg ut. Senere vekket de foreldrene til Veronika.

Moren til Viktoria ble arrestert, og de så henne aldri igjen. Camilla, Viktoria og Veronika ble gode venner, og levde lykkelige alle sine dager.