På tide med ny læreplan i naturfag
Læreplanen i naturfag gjør faget gørr kjedelig for eleven, mener innsenderen av dette debattinnlegget.
Læreplanen i naturfag har vært
relativt uforandra siden vi fikk naturfag som eget fag i
videregående skole på midten av 70-tallet. Reform 94 kom
uten noen store forandringer i det naturfaglige innholdet av
planen. Den største forandringen i 94 var språkbruken i
planen og at vi fikk modul 1 og 2. Og med det fulgte at alle
studieretninger innen yrkesfag nå skulle følge
læreplanen etter modul 1.
Det er fornuftig at alle bør lære
naturfag, men modultenkningen ga oss en ulykkelig løsning. Man
tok den planen som gjaldt for allmennfag og "kappa av" en passe
stor bit til at den kunne presses inn på 2 timer per uke.
Resten kunne gjenstå til modul 2 i siste
påbyggingsår. Likt skal være likt. Alle skal
lære det samme, uansett hva behovet og utgangspunktet er.
Studiekompetanse for alle var styrende.
Vår erfaring er at læreplanen i
naturfag for YF fungerer særdeles dårlig. Og så
langt vi har kunnskap om, fungerer også planen dårlig som
påbygging etter et års pause eller to fra modul 1.
En ny læreplan i naturfag må ha
elevenes plattform som startpunkt. 2-timersfaget (modul 1) for YF,
må ta utgangspunkt i den delen av naturfaget som elevene har
behov for med tanke på sine framtidige yrker. For eksempel det
fysiske arbeidsmiljøet og ansvar for egen helse knyttet til
forebyggende og helsefremmende arbeid. HMS-arbeid (helse,
miljø og sikkerhet) vil jo bli en del av yrkeslivet deres. Det
kan godt lages ulike planer for de forskjellige yrkesfaglige
studieretningene.
Påbyggingsmodulen (modul 2) kan da lages
slik at elevene får dekket de sidene ved naturfag en mener er
nødvendig som en del av generell studiekompetanse. Vi ser
ingen god grunn til at modul 1 og 2 i sum, skal ha identiske
målformuleringer med læreplanen for 5-timersfaget. For
AAF, MDD og idrettsfag lages en egen plan som ikke er delt i
moduler. Det viktige er at de to planene fungerer ut fra sine egne
premisser. Vi vil altså ha to ulike løp. Ikke like, men
likeverdige.
Mye av stoffet i dagens læreplan er
uinteressant og vanskelig tilgjengelig for dagens ungdom. Vi
ønsker oss en læreplan med emner som er mer aktuelle og
virkelighetsnære for elevene. Stoffmengden i en ny plan kan
med fordel gjøres mindre slik at det blir mer tid til nyere
arbeidsformer.
Det praktiske arbeidet er en side ved faget
som fungerer bra og som elevene klart gir uttrykk for at de setter
pris på. Det er med på å styrke faget og gjør
skolehverdagen variert og spennende. Elevenes praktiske erfaring er
mye dårligere nå enn da læreplanen hadde sitt
utspring på 70-tallet. Og elevenes erfaringsgrunnlag er i
stadig større grad knyttet til opplevelser bak en skjerm. Tv,
video eller data. Da må skolen ta et større ansvar for
å gi elevene praktiske erfaringer. Det kan naturfaget
være med på.
Vi mener det er særdeles viktig at
læreplanen legger solide rammer for det praktiske arbeidet i
faget og at det gjennom læreplanen sikres ressurser til dette.
Når ressurser skal bevilges lokalt (enten det gjelder tid til
delingstimer eller penger til utstyr og forbruk), veit vi at det
mange steder kan være vanskelig å få de
nødvendige tildelinger.
For et par år siden var det i sving ei
læreplangruppe for ny plan i naturfag. Den la ned seg selv,
angivelig fordi rammene for den nye planens innhold ble diktert for
snevert fra oppdragsgiver. Det må ikke skje igjen. Derfor har
vi i vinter henvendt oss til Læringssenteret med oppfordring
om en ny plan. Vi har ikke fått noen form for svar tilbake,
men håper at det skyldes tregt byråkrati og ikke
uvilje.
Realfagene taper terreng for tida. Men behovet
for kunnskap i disse faga vil være stort både hos
allmennheten og i næringslivet i all tid framover. Et nytt
innhold i naturfaget vil være ett bidrag til å øke
interessen for naturfaglig kunnskap.
For et par år siden var det i sving ei
læreplangruppe for ny plan i naturfag. Den la ned seg selv,
angivelig fordi rammene for den nye planens innhold ble diktert for
snevert fra oppdragsgiver. Det må ikke skje igjen. Derfor har
vi i vinter henvendt oss til Læringssenteret med oppfordring
om en ny plan. Vi har ikke fått noen form for svar tilbake,
men håper at det skyldes tregt byråkrati og ikke uvilje.
Realfagene taper terreng for tida. Men behovet for kunnskap i disse
faga vil være stort både hos allmennheten og i
næringslivet i all tid framover. Et nytt innhold i naturfaget
vil være ett bidrag til å øke interessen for
naturfaglig kunnskap.