Osjlo

• Einar Jahr er pensjonert førsteamanuensis i matematikk

I østlandske dialekter blir bokstavkombinasjonen "sl" uttalt "sjl". Vi sier "sjlippe", "kosjli", "aksjler", osv. Dette er verken språkforsøpling, slurv eller barnespråk, men et trekk ved disse dialektene. Å si at dette er feil, er som å si at trøndere må slutte å si "mainn"; det heter jo "mann", må vite. Men jeg vil ikke rette på uttalen til en nordlending som sier "Oslo" med spiss "s". Vi må respektere hverandres dialekter.

• Innlegget til Bjørnsen finner du på side 35 i pdf-utgaven av Utdanning nr 17 - 2011 her

For øvrig tror jeg ikke Finn-Erik Vinje har forsvart uttrykk som "de satte luene på hodene" ved å kalle det samsvarbøying. Tvert imot har han forsvart "de satte lua på hodet" ved å vise til at setningen uttrykker en handling som hver og en av de tilstedeværende utførte, nemlig å sette lua på hodet. En setning som ville antyde at det dreide seg om troll med flere hoder, kan ikke forsvares ved henvisning til matematikk; slikt har ikke noe med matematikk å gjøre.

Når jeg først er på banen: Kan alle norsklærere bøye "å slåss"? Siden det kreves svært gode karakterer for å komme inn på journalisthøgskolen, og så mange journalister gjør feil her, både skriftlig og muntlig, er jeg i tvil. For å slå det fast: "å slåss" bøyes helt analogt til "å slå". Altså: slå - slår - slo - har slått, og slåss - slåss - sloss - har slåss. Det heter også "slåsskamp" - ikke "slosskamp". "o" skal uttales lukket, som i "sko" og "bort". Jeg tror mye av forvirringen oppstår fordi mange leser "sloss" som "slåss". Derfor blir det oftte uklart om de som sloss i går, slåss fremdeles, eller om de som slåss, er ferdig med kampen, altså at de sloss. (Samsvarbøying i den nest siste setningen ville være å si at de er ferdige med kampen. Det er obligatorisk i nynorsk, ikke i bokmål.)