Tett på Camilla Collett

Camilla - Norges første feminist     
Av Kristin Ørjasæter
208 sider
Cappelen
 
I læreplanene i norsk både for grunnskolen og den videregående skolen står det at Camilla Colletts forfatterskap skal inkluderes i undervisningen. Hun var på mange måter en pionerfeminist. I Kristin Ørjasæters bok "Camilla - Norges første feminist" får vi plassert forfatteren inn i hennes samtid, og hennes forfatterskap blir grundig referert og analysert.
 
Vi nevner også at i 1996 skrev Torill Steinfeld boka "Den unge Camilla Collett. Et kvinnehjertes historie", mens i Ørjasæters bok får vi belyst feministforfatterens hele levnetsløp.
 
Camilla, Henrik Wergelands søster, ble født i 1813 og tilbrakte sin barndom på Eidsvold. Da hun var 14 år, ble hun sendt til skolen Christiansfeld i Danmark, den var bygd på den tyske evangeliske herrnhuterbevegelsen. Her hadde kvinnene en høy posisjon, og inntrykkene har nokså sikkert vært med på å prege den unge Camilla, som tilbrakte et par år på skolen.
 
I det samfunnet Camilla vokste opp, hadde kvinnen ikke utdanning, ikke muligheter til å forsørge seg selv, heller ikke stemmerett eller eiendomsrett. Hun syntes kvinnelivet var innholdsløst, men hun hadde stor skrivetrang. Derfor utviklet Camilla og en venninne en pludrete brevskrivemåte som Ørjasæter kaller en tomhetens estetikk.
 
I 1841 giftet Camilla seg med Peter Jonas Collett, men på 1830-tallet hadde hun en hemmelig brevveksling med Johan Sebastian Welhaven, Henrik Wergelands kombattant med pennen som våpen. Hun skrev også dagbok fra den tiden, og hun lot også Collett lese denne.
 
Hun ønsket at dette materialet skulle utgis etter hennes død, som var i 1895, men det ble ikke publisert før i 1926 under tittelen "Optegnelser fra ungdomsaarene". Ørjasæter gjengir hovedinnholdet i denne posthumt utgitte boka, der Camilla gir inntrykk av å gå til grunne i kjærlighetens kvaler.
 
Hun ble nærmest mentalt syk i denne følelsesmessige turbulente tiden, men hun snur det hele til selvinnsikt. "Boka kan leses som en fortelling om hvordan Camilla utvikler sin egen fortellerstemme og skriver seg ut av den destruktive kjærligheten", skriver Ørjasæter.
 
Like etter giftermålet ble ett av Camillas viktige anliggender å argumentere for at de menn som hadde tilgang til offentligheten, er forpliktet til å tilegne seg dannelse og bringe den videre, også til damene.
 
I 1851 ble Camilla enke, og nå ville hun forsørge seg selv. To år senere kom hennes mest kjente bok ut, "Amtmandens Døttre". Der tar hun opp kvinnens stilling i ekteskapet. Problemstillingen var om samlivet skal være basert på kjærlighet eller på nødløsningen, fornuft, og i hvilken grad en kvinne kan spille en aktiv rolle i sitt eget liv. Hun tilkjennegir at virkeligheten ikke er et mulig sted for kjærlighetens realisering.
 
Etter mange års arbeid, i 1860, kom "Fortællinger" ut, der hun utdyper temaet i debutromanen. To år senere var "I de lange Nætter" ferdig. Den er hennes selvbiografi, og boka fikk god mottakelse.
 
Når Collets bøker kom ut på nytt, hadde hun ofte endret teksten. I annenutgaven av selvbiografien, som kom i 1892, var kvinneperspektivet blitt klarere. Det hadde naturlig nok skjedd mye på dette området de tretti år siden førsteutgivelsen. I mellomtiden hadde hun skrevet mange essays og reiseskildringer.
 
I 1870 bosatte hun seg i København. Der var det store diskusjoner om kvinnefrigjøring, der motstanderne hevdet at "den emanciperede Kvinde er Kvinden der vil være Mand". Man advarte mot å gi kvinnene utdannelse, for det ville fjerne dem fra deres egentlige kall, morsrollen.
 
Kvinneforkjemperne hadde som regel siktepunkt mot å gi kvinnene økte rettigheter i samfunnet, mens Camilla Collett hadde et videre perspektiv. Det dreide seg også om en indre frigjøring gjennom økt selvinnsikt og selvkontroll. Det er derfor snakk om en kamp kvinnene aldri kan vinne, den er en alltid pågående prosess. Forfatteren mener derfor at man fra Camilla Collett kan trekke tråder fram mot de siste årenes grensesprengende bøker "Råtekst", "Matriark" og "Fittstim".
 
Den dype innsikt Ørjasæter har i Collets forfatterskap kan derfor hjelpe norsklærere til å få et mer reflektert syn på Camilla Collett, Dermed kan de få hjelp til å etterkomme læreplanens krav på en mer motiverende måte. Ørjasæter arbeider ved Universitetet i Oslo, og har tatt doktorgrad på Camilla Wergelands dagbok fra 1830-årene.