Studenter utfordres av Ibsen

Hvorfor Ibsen?
Veier til forfatterskapet.
Av Ane Hoel (red.)
158 sider
Kolofon

Den inneholder pirrende nærlesninger og tolkinger og vil kunne fungere som en inspirerende døråpner både for travle lærere og andre. Tekstene viser at med veiledning fra sin lærer har de unge skribentene fått en trening i vitenskapelig skriving i faget teater-/litteraturvitenskap, og de har utviklet ny sjangerkunnskap og kompetanse. Boken representerer en innovativ didaktisk metode – der man ”leker” eksperter for å finne løsninger på et oppdrag for en kunde. Hoel har selv skrevet innledning og et kort etterord, og hennes artikkel ”Hedda Gablers ensomhet” representerer en utradisjonell og utfordrende tolkning, grundig belagt med henvisning til signaler i teksten. Hun oppdager spor i teksten som gir ugjendrivelige bevis for en annen tolkning av Heddas karakter og situasjon enn den vi er blitt ledet til å akseptere av tidligere forskere.

Det er forfriskende – og burde være det også for teatret! Som profesjonell redaktør med klare krav til en systematisk metode for analyse og tolking, har hun lagt til rette for at studentene gjennom trening ”på årntli” mestrer det å argumentere for en teksttolking gjennom å forankre sine innsikter i selve signalene i teksten. Dessuten får de autentiske erfaringer om at det ”er lov” å ”oppleve” en tekst som man selv vil, men vil man å formidle opplevelsen til andre, og slik sammen med andre utforske tekstens dypere mening, kreves det at man forankrer sin opplevelse i teksten selv. Slik bevisstgjøres unge skribenter om hva ”kritisk lesning og formidling” innebærer.

Jeg vil ikke vurdere enkeltbidragene faglig, men understreke at jeg hadde glede av dem alle! Jeg vil likevel nevne ”Fullt og helt, ikke stykkevis og delt … Vildanden i 10. klasse” av Toril Graffdahl, som i tillegg til å gi interessante tolkinger også er kritisk til en viss lærebokpraksis, og derfor til hvordan Ibsen formidles i ungdomsskolen. Den burde høre pensum til i norskdidaktikk for alle norsklærere og være obligatorisk lesning for lærebokforfattere og for forlagsfolk! Graffdahl knytter an til Hoels oppfatninger om at ”litterære samtaler” må legges til rette slik at ungdom får oppleve hvor flertydige og spennende de litterære tekstene kan være, med utgangspunkt i egen utforskning av teksten i samhandling med andre (min kursivering).

Hoel forteller at det var da klassen hennes på realskolen satte opp 1. akt av ”Peer Gynt” der hun fikk spille en av ungdommene som mobber Peer på Hægstad-tunet, at Henrik Ibsen fikk mening for henne. Budskapet er altså at en lærer i klasserommet må tilstrebe en oppmerksom nærlesning av den typen man for eksempel må foreta når man skal iscenesette eller levendegjøre i spill scener eller situasjoner hos Ibsen. Og man må la elevene skrive om prosjektet i etterkant.

Flere av bidragsyterne gir uttrykk for at de har fått utbytte av prosjektet. Det didaktiske prinsippet om ”learning by doing” har altså skapt beundring og begeistring. Boken dokumenterer at denne typen Ibsen-didaktikk er berikende fordi den gir autentisk læring som er av uvurderlig verdi for ethvert yrke som krever signalbevissthet og fortolkningskunnskap!

Redaktøren for denne artikkelsamlingen er blant annet kjent skuespiller, oppleser, resitatør og regissør av egne kunstneriske prosjekter. 1998-2010 var hun fast tilsatt ved Høgskolen i Hedmark.