Stor og billig norsk-russisk ordbok

Ordbokens betydning er vanskelig å overvurdere, og den er virkelig "stor".
- Dette er kanskje den største fremmedspråklige ordboken noensinne trykt i Norge, sa redaksjonssjef Øystein Eek fra Kunnskapsforlaget som stolt åpnet boklanseringen i lokalene til Fritt Ord i Oslo.
 
Stort behov
Ordboken skal dekke det store behovet som lenge har eksistert på markedet. Den eneste allmenne russiske ordboken som hittil har eksistert i Norge, er Russisk-norsk ordbok, som er skrevet av den anerkjente russiske leksikografen Valerij Berkov. Den ble utgitt av Universitetsforlaget i 1994. Allerede i 1992 ble det startet et prosjekt som skulle resultere i utgivelse av en stor norsk-russisk ordbok.
 
Arbeidsgruppen som har jobbet med ordboken, ble tilknyttet Universitetet i Oslo, men prosjektet ble regnet som "eksternt finansiert". Ingen hadde da den minste anelse om at arbeidet skulle ta nesten tolv år, og at pengene skulle bli det største problemet.
- Prosjektets økonomi har vært elendig, sa prosjektets styreformann Alf B. Glad under boklanseringen.
 
Lite støtte
Ordboksprosjektet har til sammen fått litt over 2,7 millioner norske kroner fra flere sponsorer i tillegg til en statsstipend for ordbokens russiske redaktør Valerij Berkov. I Sverige bevilget regjeringen 8,85 millioner svenske kroner til et lignende prosjekt.
 
- Dette gjør meg naturligvis grønn av misunnelse. Men dette viser bare at man i Norge og i Sverige har ganske forskjellig forståelse av ordbøkenes betydning, sa professor Helgi Haraldsson ved Universitetet i Oslo, som har vært prosjektadministrator i alle disse årene.
 
Mens norske og russiske leksikografer konsentrerte seg om språklige utfordringer, gikk Haraldsson og "banket" på alle dører, og ba om støtte til prosjektet, ofte uten hell. Dette gjorde  professoren i alle disse årene ved siden av sitt arbeid med ordboken og fullt stilling som universitetsansatt. Mot formodning fikk man nesten ingen respons fra forretningsaktører med store virksomheter i Russland, ett unntak var Telenor.
 
Ildsjeler
Til sammen er det 12 organisasjoner som har trodd på prosjektet ved at de har sponset arbeidet. Blant dem er Barentssekretariatet, Forsvaret, Kultur- og kirkedepartementet, Det Norske Videnskaps-Akademi, Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening, Skuleboknemndi åt Studentmållaget, Telenor, Fritt Ord og Open Russia Foundation, den eneste russiske organisasjonen - som igjen blir finansiert av Yukos. Utenriksdepartementet som har bevilget over 1,5 millioner kroner, har vært prosjektets største støttespiller i alle år.
 
- Jeg har en mistanke om at de organisasjoner som har bidratt til dette prosjektet, hadde sine ildsjeler som brente for denne saken, sa Øystein Eek.
Men det var like mange ildsjeler i selve arbeidsgruppen. Den manglende finansieringen gjorde at ordboksprosjektet i veldig stor grad har basert seg på dugnadsarbeid. Arbeidsgruppens deltagere har fra tid til annen jobbet uten vederlag. En rekke eksterne konsulenter har også bidratt til arbeidet på frivillig basis.
 
- Bro mellom to kulturer 
Professor Haraldsson mener bestemt at slike prosjekter skal kreve mye innsats.
- Ordbøker er det absolutt nødvendigste redskap for kommunikasjon. Det skal koste å lage gode ordbøker, fordi en dårlig ordbok kan gjøre mye skade, sier han.
 
- Ordbøker er ikke bare lister av ord med oversettelser. De danner en bro mellom to kulturer, sa redaktør Valerij Berkov under boklanseringen. Han har også nevnt at han hadde planer om å revidere den eksisterende russisk-norske ordboken. Han håper at han har nok krefter til det.
 
Fakta om boka
- 1600 sider i stort format
- Ca. 90.000 oppslagsord og over 300.000 ordkombinasjoner
- Flere hundre bevingede ord, fagord og idiomatiske uttrykk
- Egen nynorskdel
- Russiske morfologiske tabeller
- Oversikt over grammatikk
(Kilde: Kunnskapsforlaget)