Sterk lesning

Suuads reise. En dokumentar om kjønnslemlestelse
Av Tormod Strand
288 sider
NRK Aktivum

Den gangen sto journalist Tormod Strand utenfor på gangen med kamera og mikrofon mens Anisa ble kjønnslemlestet. Opplevelsen førte til at han skrev bok om kjønnslemlesting.

Utgangspunktet for boka er norsk-somaliske Suuad Abdi Farahs historie om sin egen kjønnslemlesting. 7000 jenter i Norge er fra land der tradisjonen står sterkt, spesielt Somalia, Eritrea, Etiopia og Gambia. Alder for kjønnslemlesting er fra ett til sju-åtte år, men også opp til 14–15 år forekommer. Verdens helseorganisasjon regner med at om lag to millioner jenter omskjæres hvert år på verdensbasis.

Suuad er utdannet jordmor fra Somalia og har selv møtt mange ofre for kjønnslemlesting. Vanligvis brukes usteriliserte kniver eller barberblad. Følgen kan være at mange av jentene dør av infeksjon eller blodtap, spesielt dersom pulsåren i klitoris kuttes. Helseproblemer og store smerter etter å ha fått skåret bort en del av kjønnsorganet og blitt sydd igjen, er vanlig som voksen kvinne. Det kan bygge seg opp vev og cyster rundt rester av blod og urin inne i skjeden.

For kvinner som er kjønnslemlestet kan det også være større risiko for hivsmitte. Selv om mye er endret nå, er Suuads møte med norsk helsevesen på slutten av 1980-tallet sterk lesning. Suuad hadde fire barnefødsler i Norge, og hver gang ble hun sydd igjen, til tross for at hun ba om å få slippe (nå forbudt i Norge): ”Hun var trolig blant de første omskårne somaliske kvinnene som fødte på et norsk sykehus, derfor er det kanskje ikke så rart at kunnskapene var mangelfulle ... Men utover 90-tallet kom det hundrevis av somaliske kvinner som skulle føde på norske sykehus. … Det gjorde fødsler for mange somaliske kvinner i Norge til en traumatisk opplevelse” (s. 122). Mange jordmødre klippet den gang mot endetarmsåpningen i stedet for å klippe opp den gjensydde skjedeåpningen.

Kjønnslemlesting har en historisk forklaring. Å ”bli renset”, eller rengjort, ses som en del av å bli voksen. I enkelte deler av verden ses et kvinnelig kjønnsorgan som er nesten helt lukket som vakkert. Suuad forteller i boka: ”Jeg trodde alle kvinner i resten av verden var omskåret. Når jeg kom til Norge og oppdaget at dette ikke var tilfelle, fikk jeg sjokk. I Europa er en omskåret kvinne det samme som en lemlestet kvinne.”

Det finnes ingen religiøse krav om å kjønnslemleste, men det begrunnes med at alle gjør det.

1. januar 1996 ble ”Loven mot omskjæring” vedtatt, men den har ennå ikke blitt brukt i Norge. Forbudet gjelder selv om lemlestingen foregår utenfor Norges grenser. Loven fikk et tillegg i 2004: at ansatte innen helsevesen, skole, barnehager og barnevern risikerer straff hvis de ikke prøver å stoppe en planlagt kjønnslemlesting som de får kjennskap til. Forfatteren skriver: ”Hvis du hadde kuttet av hånden til barnet ditt, ville du sannsynligvis blitt straffet for det. Hvis du kutter bort en del av kjønnsorganet til barnet ditt, er det ikke gitt at det vil få noen følger.”

Bokas fremste budskap er at jenter har rett til sin kropp slik den er skapt fra fødselen av. Boka gir et godt innblikk både i hva kjønnslemlesting faktisk er, årsakene og følgene. Til tider kan beskrivelsene av kjønnslemlesting virke slik at i hvert fall denne leseren måtte legge fra seg boka flere ganger. Mange yrkesgrupper, deriblant førskolelærere og lærere, kan ha stort faglig utbytte av å lese ”Suuads reise”.