Mr. Tourette og jeg

Pelle Sandstrak:
Mr. Tourette og jeg
Cappelen Damm 2009
426 sider

11-åringen hører lyden av en Boeing 747 oppe i skyene. Han er på hjem etter endt skoledag, og kroppen spenner seg ved lyden av flyet. Han stopper i porten hjemme, kler av seg støvlene, plasserer dem og kroppen i et bestemt mønster, og følger flyet til lyden er borte. ”Hvorfor gjorde du det der?” spør søsteren. Pelle vet ikke, men vet at dersom han ikke gjør det, vil hodet hans løsne, skyte opp mot flyet som en rakett, og flyet vil styrte. Gjennomfører han ritualet, går det derimot bra.

Dersom dette ritualet hadde vært det eneste Pelle var avhengig av å følge, kunne livet vært ganske enkelt. Det var ikke så mange fly som gikk over hjembygda i Trøndelag. Men Mr. Tourette lar seg ikke stoppe der. Pelle utvikler en serie av tvangshandlinger. Fargen rød er sentral, den betyr smitte og død. Dermed fører klassekameratens røde salamipølse til en voldsom konflikt. Og når Pelle skal spille ishockeykamp med rød drakt, må han ha to blå underbukser innerst (to blå slår en rød).

Etter hvert blir dørterskler noe av det vanskeligste. Pelle må stanse fem meter fra døren, studere dørkarmen nøye, finne en blå prikk (god farge), løfte venstre ben i førtifem graders vinkel, og gå over terskelen etter et bestem tellemønster. Går det ikke bra første gang, må han prøve på nytt. Noen ganger kan det ta timer på komme seg over.

Pelle Sandstrak har bodd i Sverige i 25 år, men vokste opp i Trøndelag. I voksen alder har han vært blant annet stand-up-komiker, har skrevet kortprosa, og reiser nå verden rundt med foredraget ”Mr. Tourette og jeg” – som også er tittelen på boka om det anstrengende livet med tics, utbrudd og invalidiserende ritualer. I dag klarer han seg godt. Han er ”så frisk som jeg vil bli”, og har ikke noe ønske om å bli normal.

I oppveksten skjønner alle at det er noe som ikke stemmer med Pelle, men ingen skjønner hva. Foreldrene engasjerer seg sterkt. Faren antyder Tourettes syndrom, men ekspertene avviser det. Løsningen kommer ikke før Pelle selv i voksen alder hører et radioprogram og kjenner seg igjen.

Historien om Pelle er både fascinerende, skremmende og informativ. I et til dels heseblesende språk, som passer godt til det livet han beskriver, forteller han om en oppvekst med mange misforståelser. Om voksne som ikke forstår, men også om de gode unntakene som læreren Anton og besteforeldrene i ”fristedet” Mosjøen. Han forteller om professoren i Sverige som sier at han er 97 prosent handikappet, men at de tre siste prosentene representerer håpet. Fra dette møtet går det sakte, men sikkert framover.

Boka om Pelle og Mr. Tourette er tankevekkende og lærerik. Både med hensyn til selve lidelsen, men også med hensyn til hvordan man møter personer som er annerledes – enten det er i skolen eller i samfunnet ellers. På siste side i boka sitter den ”umulige” Pelle på business class i en Boeing 747, på vei for å holde åpningstalen under en verdenskongress i USA.