Kunnskapsbøker for barn

Det kommer en flom av faktabøker for barn. I fjor var det en markert økning i salget av slike bøker, der de fleste er oversatt. Kunnskapsforlaget har imidlertid satset sterkt på å utvikle faktabøker for de unge. Hele 14 titler ble lansert i 2005. Flaggskipet må være ”Barnas store leksikon”, der Monica Kaasa har vært hovedredaktør.

Dette ettbindsleksikonet er i samme format som forlagets kjente sekstenbindsleksikon. Det inneholder 22.000 oppslagsord med 1.500 illustrasjoner i behagelig stort format. Det er også lagt vekt på at teksten skal være lett leselig. I tillegg til oppslagsord som har fått relativ kort forklaring, er det tatt med en lang rekke godt illustrerte tematiske artikler som ofte går over to hele sider.

Slike brede presentasjoner av et tema gir bedre sammenheng – kanskje spesielt for barn – enn om informasjonen skulle ha vært splittet opp og fordelt på oppslagsord rundt om på ulike steder i leksikonet.

Det skrives at tekstene er kvalitetssikret av lærere i grunnskolen. Dette synes ikke å ha vært en helt vellykket kontroll noen steder. Om oppslagsordet ”ligning” heter det at det er et regnestykke med to ledd som er like store. I matematikk er imidlertid begrepet ledd forbeholdt hvert av de tallene som skal legges sammen i en addisjon.

Det er også påfallende at man har valgt ikke å angi fødselsår og eventuelt dødsår for personer som representerer oppslagsord – selv om det fins unntak, for eksempel Margrethe Munthe og Thor Heyerdahl. De unge bør trenes opp til å plassere begivenheter og personer inn på ei historisk tidslinje.

Forlaget har tidligere gitt ut ”Mitt første leksikon”, som nå kommer i andre opplag. Monica Kaasa og Inger Landsem står bak denne boka. Den er mer tematisk organisert. Men begge bøkene inspirerer til å slå opp når det er noe man vil vite mer om. Ikke minst bør foreldre og lærere være flinke til å oppfordre de unge til å bruke oppslagsbøker, for det er en god vane å ha med seg både i skolesammenheng og videre inn i det voksne liv.

Bøker som tar for seg et enkelt tema står også på forlagets liste. Eksempelvis kan vi nevne ”Mitt første leksikon om jobben” (Kaasa og Landsem). Her gis en oversikt over en rekke vanlige yrker, og hva utøvernes jobb består i. ”Mitt første leksikon om blodet” (Bem Zeller, tekst, og Lars Rudebjerg, illustrasjoner).

I denne siste boka må nok en ung leser undres når han eller hun på en av de første sidene møter ordet blodkar, utover det å gi assosiasjonen at det inneholder blod. Hva slag ”kar” er dette, vil den unge sikkert undres over. Hvorfor er ikke ordet ”blodårer” brukt, det er jo grundig forklart senere i boka?

Gutter og jenter i puberteten har mange spørsmål om det voksne livet de er på tur inn i. ”Jenteleksikon” og ”Gutteleksikon” vil gi mange av de svarene som en nybakt tenåring søker, svar de ellers kanskje måtte fritte ut av ei storesøster eller en storebror. Bøkene er norske bearbeidelser av franske originalutgaver.

Naturlig nok er det mange temaer som begge kjønn er opptatt av, for eksempel mensen – guttene får en kortversjon der jenteboka går mer grundig til verks. Bøkene er åpne på de aller fleste områdene. Men hvorfor er omskjæring, så vidt vi har kunnet registrere, bare beskrevet i gutteleksikonet?

Bøkene burde være en obligatorisk gave til tolvåringene! I sum kan vi si at det er flott at vi har fått et slikt tilskudd av norskutviklede faktabøker for barn og unge.