Inspirasjonsbok for skoleledere

Riktig rektor?
Av Jon Morten Melhus og Pernille Dysthe
Foto: Knut Bry
216 sider
Melhus Communication AS

Skoleledere flest føler et press i tråd med tidas krav, slik det oppleves på de fleste av samfunnets områder – virksomheten skal måles, og den må vise fram sine resultater. I opplæringsloven står det lite om ledelse ut over det at hver skole skal ha en forsvarlig faglig, pedagogisk ledelse, og at rektor skal ha pedagogisk kompetanse.

Et uromoment i skolesystemet i dag representerer resultatene av de nasjonale prøvene og de påfølgende rangeringene av skolene. I offentligheten tillegges de overdreven betydning.

Befriende var det derfor å lese i boka ”Riktig rektor” at de elleve rektorene som der får fortelle om sin rektorjobb, ikke synes å framheve at nasjonale prøver har den store betydningen for hvordan de styrer sin skole. Rektor Thomas Koefoed på Brusetkollen skole og ressurssenter i Asker mener at erfaringene fra kompetanseorganisasjoner viser at hvis det bare fokuseres på resultater, vil ”produksjonen” gå ned med 20 prosent.

Rektor Bodil Houg på Montesorriskolen Lyse i Oslo spør: ”Hva er egentlig de nasjonale prøvene, og hva viser de? Jeg tenker at det er ikke disse målingene som avgjør om vi er en god skole.”

Rektor Bjørn Bolstad på Ringstabekk skole i Bærum sier at ”nasjonale prøver sier egentlig ingenting om oss”. Men han legger til at når han ser at resultatene er på høyde med naboskolene, tenker han at de er gode nok.

Systemet med personlige lønnstillegg basert på resultater fungerer ikke, mener rektor Leif Østli på Borge ungdomsskole i Fredrikstad: ”Gode lærere blir ofte satt på vanskelige klasser og de kan gjøre en kjempejobb uten at prøveresultatene blir gode.”

Rektor Ole Lehdal på Hemne videregående skole på Kyrksæterøra sier at man må ikke miste fokus på dannelse og omsorg. Og her legger han skylden på den markedsorienterte tenkningen som er kommet så sterkt inn i skolen. ”Det må være mer jazz i skolen”, mener han.

Det som disse reflekterte rektorene trekker fram heller enn resultater av prøver, er de ideer de har omkring det å virkeliggjøre de overordnede målene som ligger i skolens formålsparagraf og i den generelle læreplanen, uten at de nødvendigvis refererer til disse.

Hos alle de elleve rektorene som er intervjuet, er et gjennomgående syn på lederjobben at det er mennesker – både elever og lærere – de er ledere for. Det er viktig for dem å etablere gode styringsstrukturer, slik at lærerne får gode arbeidsforhold og elevene får utvikle sine evner og ferdigheter. En rektor skal være synlig. De intervjuede rektorene har ulike måter å realisere sine lederideer på – her fins ikke én vei, men mange. Derfor kan denne boka være nyttig for rektorer for å finne mental styrke til å stå mot presset om å være best på de resultater som kan måles i skolen. Ja, rektor Bolstad etterlyser en bestemt undersøkelse, nemlig å sjekke hvordan det har gått med elevene etter at de har gått ut av skolesystemet.

Et innledende kapittel i boka er skrevet av Jon Morten Melhus og Pernille Dysthe. Her finner vi den ”vanlige” elendighetsbeskrivelsen av norsk skole, med stort frafall i videregående skole og dårlige testresultater både på nasjonale og internasjonale prøver. Ut fra det vi leser i boka om bakgrunnen for de to forfatterne, er det siviløkonom og tidligere næringslivsleder Melhus som har skrevet dette kapitlet.

De verdier det signaliserer, står i sterk kontrast til de verdier som de intervjuede rektorene står for. Riktignok understrekes betydningen av å ha en god rektor. Men den rektoren som bare kan vifte med gode testresultater for sin skole, har ikke gjort sin jobb. Ut fra anmelderens egne lange skoleerfaring er det på sin plass med et lesetips: Ikke begynn med det innledende kapitlet, det gir gale signaler om hva som er å hente av ideer og inspirasjon for den som er i eller skal inn i en rektorjobb.