Feil kost gir dårlig læring

Uten mat og drikke... - om kostens betydning for læring og atferd
Av Frede Bräuner
150 sider
Damm Undervisning
 
"Ernæring løser ikke alle problemer, men en løser ingen uten den!" Det var konklusjonen kollegiet ved Midtbyen skole i Århus trakk midtveis i kostholdsprosjektet sitt. Etter to år med søkelys på variert og næringsriktig kosthold hadde mangelfull læring og problemfylt atferd endret seg radikalt.
 
I boka "Uten mat og drikke..." argumenterer lærer og forfatter Frede Braüner for at det er en nær sammenheng mellom kosthold og atferd, og han underbygger påstandene sine både med konkrete historier fra barn og unges hverdag og oppsiktsvekkende resultater fra prosjekter ved egen skole.
 
I det norske forordet får han støtte fra Magne Nødland, spesialpedagog og leder for kostholdsprosjektet ved Madlavoll skole i Stavanger. "Helhetstenkning med kosthold som ett av flere basiselementer må bli veien å gå", skriver Nødland.
 
Frede Braüner har siden 1985 jobbet ved en skole for skoletrøtte og sosialt belastede elever i alderen 14 til 18 år. Elevene er kjennetegnet av omfattende lærevansker, store atferdsproblemer, dårlig konsentrasjons- og læringsevne og liten lyst til å lære.
 
Etter en tid oppdaget Braüner at elevene hadde noen fellestrekk når det gjaldt kosthold: De spiste ikke frokost hjemme, hadde ikke matpakke med, de proppet seg med mineralvann og søtsaker, mange var i fysisk og psykisk dårlig forfatning og mange hadde symptomer på allergier, vitamin- og mineralmangel.
 
Braüner begynte med enkle observasjoner, tester og forsøk, og fikk etter hvert skolen med på et prosjekt der de gradvis innførte en obligatorisk ordning med frokost og lunsj på skolen, matlaging av elevene selv, og generelt økt informasjon og oppmerksomhet på kosthold og ernæring. Resultatene var formidable, med bedre konsentrasjon, færre konflikter, mindre fravær og et forbruk av brus og søtsaker som var redusert til et minimum.
 
Braüners hovedtese er at det er en nær sammenheng mellom dårlig ernæring og fysisk så vel som psykisk helse. Han innrømmer at problembildet rundt denne type elever er komplekst, og at løsningen ikke er så enkel som alene å bytte ut søtsakene med grovbrød. Men han underbygger hovedtesen godt, dels ved fysiologiske fakta, og i stor grad gjennom fortellinger fra elevenes hverdag.
 
Dette gjør boka interessant for alle som har med barn og unge å gjøre, og spesielt for dem som opplever at kosthold kan være en medvirkende årsak til en mangelfull læringssituasjon. Braüner har også konkrete råd for endring av kostholdsvaner i skolesammenheng. Han fyller de siste 30 sidene i boka med faktakunnskap om næringsstoffer og anbefalinger ved planlegging av kosthold til grupper.
 
Boka blir derfor ikke bare ei bok om en marginalgruppe av elever, men er høyst interessant lesning også om generelle ernæringsmessige, faglige og atferdsmessige problemer hos barn og unge.